Sony lager ikke bare vanvittig flotte luksushodetelefoner som MDR-Z1R, men også de beste støyreduserende hodetelefonene, og svært bra mellomklasse-hodetelefoner som Sony WH-H800. Men spørsmålet er om de også klarer konkurransen blant de virkelig billige modellene?
De hadde faktisk ingen modell i samme prisklasse som de andre produsentene, så for en gangs skyld er Sony billigst i testen. Dessverre merkes det på utførelsen av hodetelefonene. De ser riktig nok ok ut på avstand, men så snart man tar i dem, føles de billige. Det er plastaktig på en dårlig måte, som får en til å lure på holdbarheten. De er veldig lette, men ikke på en imponerende måte. Det får oss i stedet til å lure på hva som egentlig sitter i dem. Som mange av de andre kan de fås i hvitt eller svart, men også i blått, som er betydelig finere.
Den lave vekten gjør naturligvis at de ikke tynger spesielt mye på hodet. Men de sitter ganske stramt på ørene, og det er ikke mye polstring i øreputene. Bøylen har merkelig nok ingen polstring overhodet, noe som gjør at de trykker mot skallen. Sammenfattet gjør det at hodetelefonene faktisk ikke er så behagelige som først antatt.
Knappene som styrer avspillingen, sitter på den høyre klokken. Størrelsen er betydelig bedre enn på Jays, men de stikker ikke tilstrekkelig ut, og det resulterer i at de likevel er litt vanskelige å føle med fingeren. Tett ved sitter USB-tilkoblingen, som for en gangs skyld er en moderne USB-C-kontakt. Det gjør også at hodetelefonene kan hurtiglades i 10 minutter for ytterligere 90 minutters spilletid. Kjedelig nok har heller ikke Sony noen app for å kunne tilpasse innstillinger og lydprofiler.
Det hadde nok vært nødvendig, for hodetelefonene har de minste elementene i testen, og de låter litt anstrengt. Lytter man på akustisk musikk, er diskanten grell, og forsøker man seg på orkester, drukner instrumentene i lydmatten. Nå skal man kanskje ikke ha så høye krav i denne prisklassen, og vil man være snill, er det faktisk helt ok å lytte til popmusikk på farten.
Konklusjon
Sony er bra på å bygge påkostede hodetelefoner, men det er desto vanskeligere å bygge bra billige hodetelefoner. I dette tilfellet har de gått for langt med sparekniven, og det har gått ut over både kvalitetsfølelsen og lyden. Til tross for den lave vekten sitter de heller ikke behagelig. Sony skal imidlertid ha plusspoeng for hurtiglading og utmerket batteritid.
Også i denne testen:
Urbanista Detroit
Budsjettkonstruksjon med budsjettlyd
Selv Urbanista har gått for langt med sparekniven, noe som gjør det vanskelig å anbefale dem.
Skullcandy Hesh 3
Store og behagelige hodetelefoner for langturen
Skullcandy har forbedret Hesh Wireless på nesten alle punkter, men lyden svikter.
Kygo A3/600
Tøffe street-hodetelefoner med like tøff lyd
Kygos billigste hodetelefoner er ikke noe for feinschmeckeren, men passer målgruppen bra.
Jays x-Five Wireless
Deilige hodetelefoner for pendlingen til jobben
Jays x-Five har akkurat det man trenger i et par hodetelefoner som skal brukes på farten.