Det er ikke alle som vil bruke ørepropper når de lytter til musikk på toget eller på gåturen. Noen synes helt enkelt at det er ubekvemt å ha noe som går inn i øregangen. Andre synes at de betydelig større elementene gir en mye bedre lyd for pengene. Men man vil jo likevel at hodetelefonene skal få plass i vesken, og ledninger er det ingen som orker å styre med lenger. Da er trådløse «streethodetelefoner» perfekte til formålet.

I fjor testet vi hodetelefoner i mellomprisklassen, som gir en riktig bra lyd uten at de blir så veldig dyre. Men alle har ikke lyst til å legge ut flere tusenlapper, eller man er kanskje redd for at de skal gå i stykker eller bli stjålet. Derfor går vi i år ned i budsjettklassen, hvor vi holder oss i området 500-1000 kroner. Man får fortsatt fordelene med formatet og friheten.

Hva får man ikke?

De fleste av hodetelefonene i testen støtter bare «SBC», som er standardkoden for lyd over Bluetooth. Bedre lydkvalitet som AAC er mer uvanlig, og ingen av dem støtter det enda bedre aptX-formatet.

Man kan heller ikke vente seg noen spesielle finesser. Enten det er støyredusering for å gjøre reisen mer behagelig, eller lokaliseringssporing som blir stadig mer vanlig blant de mer påkostede hodetelefonene.

Det resulterer også i at ingen av dem har noen smartmobil-app. Der kan man ellers oppdatere programvaren i hodetelefonene. Men fremfor alt skulle man hatt tilgang til equalizer for å tilpasse lyden.

Batteritiden i testen ligger gjennomsnittlig på 20 timer, noe som ikke lenger er så imponerende. Dyrere hodetelefoner ligger nå på opptil 30 timer, takket være mer strømgjerrige kretser.

De fleste av hodetelefonene bruker mikro-USB-lading, en gammel standard som har blitt erstattet av USB-C i moderne mobiltelefoner. Det innebærer ikke bare at man må ha to ulike ladere, men også at hodetelefonene ikke kan hurtiglades.

Er det kompromisser som føles rimelige, er dette testen for deg. Ellers anbefaler vi fjorårets test.