Vi datt nesten av stolen, så begeistret var vi da vi testet Sennheiser HD 800. Men det er nå sju år siden, og mange verdige utfordrere har kommet på banen. Ikke minst Pioneer SE-Master1, som godt kan hende er det beste som hittil har sittet utenpå undertegnedes kranium. Derfor er det bare naturlig at det endelig kommer en arvtaker, nemlig HD 800 S. Den samme tøffe formen, nå i svart matt i stedet for sølv. Passformen sitter som støpt rundt ørene uten å bli ubehagelig. Deilig.

 

En spesiell absorberingsteknologi er ny. Denne skal eliminere maskering, hvor menneskeøret ikke hører enkelte lyder hvis lavere frekvenser med høyere lydnivå spilles samtidig. Ved å absorbere uønskede resonanser avduker Sennheisers teknologi selv de fineste nyanser i musikken. Det er i hvert fall påstanden.

Motstanden er hele 300 ohm, så her trengs en kraftig hodetelefonforsterker. Høyttalerelementene måler hele 56 mm, for å gjengi musikken med presisjon og dynamikk. Både for deg og de rundt deg. Åpne hodetelefoner lekker nemlig musikken ut til omgivelsene.

HD 800 S kan drives med balansert XLR-kabel, og for første gang er en slik inkludert. Dette kan gi bedre lyd fra en kompatibel forsterker, for eksempel Sennheisers egen HDVD 800, eller den gode og langt rimeligere Pioneer U-05.

Lydkvaliteten
Det er ingen tvil om at HD 800 S forbedrer lyden fra sin forgjenger. For mitt vedkommende oppleves først og fremst bassen og nedre mellomtone som varmere og fyldigere, men uten å maskere for finere detaljer.

Vi får en uhyre luftig og presis presentasjon av klaverets lysere tangenter, mens grunntonene lunker fint og fyldig i bunnen. Lydbildet på countryballaden Vinyl and a Heartache av Darling West er herlig luftig, hvor strengeinstrumentene separeres ytterst klart fra hverandre, mens stemmen til Mari Kreken fremstår som silkemyk. Dette er enda et godt hakk bedre enn Beyerdynamic T 5 p.

Sammenlignet med Focal Elear er Sennheiser et hakk varmere i mellomtoneområdet. Nedover i bassregisteret er ikke fundamentet helt det samme. Spesielt på elektroniske rytmer, hvor bassen later til å gå dypere hos Focal. Men Sennheiser oppleves enda mer balansert, og som lydtekniker ville jeg nok stolt enda mer på HD 800 S. Fremdeles er det et stykke igjen til Pioneer SE-Master1, som har en mer frodig bass og et enda større lydbilde. Men så er da også HD 800 S 5.000 kroner rimeligere, og også disse er noe av det aller beste jeg har hørt!

Sennheiser er ikke lett å drive, og trenger all hjelp de kan få. En kraftsak som Burson Conductor gjør jobben med hele 4 watt pr. kanal, personlig har jeg trua på Sennheisers egen HDVD 800. I testperioden brukte jeg mest Pioneer U-05, som også funker fint.

Også i denne testen: