Det som gjør at vi kan skille forskjell på lyder som kommer forfra og bakfra, er at formen på øret forandrer fasen og frekvensområdet på disse lydene. Dette skal det være mulig å manipulere ved bruk av bare to høyttalere. JVC er blant de som prøver, med NX-BD3. Anlegget er verdens første som er kompatibelt med DLNA (Digital Living Network Alliance), som gir mulighet for streaming av HD-lyd og -video via hjemmenettverket. Koble til ruteren ved hjelp av en nettverkskabel, og du er i gang.

Vi savner likevel en HDMI-inngang for den som vil koble kabelboksen eller sin PS3 til anlegget. Det finnes imidlertid en optisk lydinngang og en analog stereoinngang, så man får i hvert fall koblet til lyden.

Brukervennlighet
Med bare to høyttalere trengs ikke automatisk høyttaleroppsett. Her er det ”plug and play”, bortsett fra at på vårt eksemplar var Midnight-funksjonen aktivert. Dette er en funksjon som komprimerer lydbildet en god del, og som bør deaktiveres. Videre fant vi ut at subwooferen bør dempes med 3–4 dB før den blir en naturlig del av lydbildet. Det vi har å utsette på rent brukermessig, er at DVD-spilleren er temmelig treig, det tok nesten et minutt fra den gikk ut av standby til det kom noe bilde fra Blu-ray-disken.

Lydkvaliteten
Anlegget gir et ganske ok inntrykk av surroundlyd. Selv om vi aldri føler oss helt omringet, blir lyder som ellers skal komme bakfra skilt ganske godt ut på sidene fra lydbildet foran. Uten å sammenlikne direkte med ekte 5.1-anlegg får man likevel en ganske involverende filmopplevelse.

Dialogene låter bedre enn med Sony. Mellomtoneområdet, hvor stemmene har sitt hovedområde, låter større og mer autoritært. Det er også mer rom rundt stemmene. Det kan ha å gjøre med at JVC ikke har noen senterhøyttaler, og det er dermed lettere at alt låter helhetlig. Ulempen er at man ikke får et like definert sentrum av lydbildet.Det er grei kontroll på dynamikken – også i spenningsscener – men anlegget har for undertegnedes vedkommende ikke et høyt nok maks-nivå. Det blir litt lavt, spesielt med Blu-ray-utgivelser med høyt dynamikkområde. De har nemlig et lavere referanselydnivå, som gjør at man skulle hatt mulighet til å skru opp lyden. Subwooferen er litt vel svulstig, den blir aldri en helt naturlig del av lydbildet, men står til tider og spiller for seg selv. Musikk låter ganske fint, kvinnevokaler har bra med luft og en grei fylde i sentrum. Lyden er kanskje litt slank, men i stereo slår JVC både Sony og Samsung. Men på film er det et kompromiss med bare to høyttalere, og anlegget kommer dermed litt på siden.

Bildekvaliteten
På Blu-ray er bildekvaliteten imponerende god. Bildet har ikke Sonys litt overdrevne skarphet, men har da heller ikke de små artefaktene som moskitostøy og små sagtenner. Også her glir detaljene smått i hverandre ved raske bevegelser. Men dette er totalt sett meget gode bilder. Også på DVD er bildene bra, men her blir bevegelsesstøy en faktor.

Også i denne testen: