Lydplanken fra Samsung er både lengre og høyere enn den fra Philips, for å gjøre plass til større høyttalerelementer. Elleve høyttalerelementer totalt i planken, hver med egen forsterker. To Atmos-kanaler på toppen av lydplanken peker opp mot taket, lyd som så reflekteres ned igjen på lytteren og skaper et inntrykk av høyde.

 

Men der hvor både Philips Fidelio B8 og Yamaha YSP-5600 skaper surroundeffekten fra selve lydplanken, bruker Samsung et par dedikerte trådløse bakhøyttalere, som plasseres bak sofaen. Ekte surroundlyd, med andre ord! Også disse har innebygd Atmos-høyttalere, som da gir totalt fire Atmos-kanaler, mot Philips og Yamahas to. Men av en litt merkelig grunn støtter ikke Samsung DTS-lydspor i mer enn to kanaler.

 

I tillegg til ekte surroundlyd har anlegget nettverkstilkobling og kan inkluderes i et trådløst Samsung multiromsystem. Du kan dermed strømme fra Spotify, Tidal, Apple Music eller hva du måtte ønske, via den brukervennlige appen Samsung MultiRoom.

Trådløs sammenkobling av både subwoofer og bakhøyttalere skjer automatisk når du skrur på enheten, bare pass på at alt er tilkoblet strøm før du skrur på anlegget med fjernkontrollen.

Å koble til TV-en gjøres enkelt enten med HDMI via lydretur, du kan også koble videokilder direkte til en av de tre HDMI-inngangene. Siden disse også støtter de nyeste formatene inkludert HDCP 2.2, senker den ikke oppløsningen på 4K Ultra HD-video fra en kompatibel Blu-ray-spiller.

 

Brukervennlighet
I likhet med Philips er Samsung-planken enkel i bruk. Bare pass på at bakhøyttalerne er symmetrisk plassert i forhold til lytteposisjonen, da det ikke er noen mulighet for å sette individuell lydforsinkelse i forhold til avstand. Man kan imidlertid stille individuelt lydnivå til samtlige kanaler.

Fjernkontrollen er enkel å forholde seg til, og et oversiktlig display på planken gjør at man har kontroll.

Lydkvalitet
Film i surround, spesielt med Atmos-lydspor, imponerer med åpen og klar lyd, som aldri blir skarp. Filmen Pan har et mye større og åpnere lydbilde enn med Philips, og Samsung gir bedre inntrykk av tredimensjonal lyd i høyden.

Det er dessuten mye bedre grep om dynamikken: enten det er kanoner som smeller eller arbeidere som drar i gang en a-cappella-versjon av Nirvanas Smells Like Teen Spirit, så holder Samsung et godt grep. Langt bedre enn Philips. Subwooferen henger ganske bra med, og best av alt: dialogene låter klokkerent. Det hele låter så uanstrengt og naturlig, at man skulle tro man hadde med dyrere saker å gjøre.

Men også Samsung har sine begrensninger. Anlegget kan ikke hamle opp med et rendyrket hjemmekinoanlegg av løse komponenter, det er rett og slett ikke forsterkerkraft eller kabinettvolum nok. Men inntil Samsung når sine begrensninger, er det virkelig flott å høre på. Det gjelder for øvrig også på musikk, enten det er to eller flere kanaler. Spesielt sangstemmer og strengeinstrumenter låter fint.

Også i denne testen: