test: McIntosh MEN220

Hi-fi-puristene rynker ofte på nesen av alt som smaker av equalizer eller elektronisk romkorreksjon. Det man ikke kan fikse med en bevisst komponering av anleggets bestanddeler og litt akustisk tilpasning, skal ingen kvalitetsforringende elektronikk som en eq gjøre. Men i motsetning til en equalizer hvor man justerer frekvensgangen ved hjelp av faste frekvenser fra bass til diskant, er elektronisk romkorreksjon langt mer avansert og presist.

RoomPerfect
Romkorreksjonselektronikken i McIntosh MEN220 er basert på Lyngdorfs RoomPerfect-teknologi, men med McIntosh egen analoge elektronikk og strømforsyning. I McIntosh klassiske kabinett. MEN220 er både et toveis elektronisk delefilter, med to subwooferutganger og en tokanals romkorreksjon, som justerer frekvensbalansen digitalt basert på enten dine egne preferanser, lastet opp fra RoomPerfect-programvare fra en PC (kun Windows via RS232), eller med målinger fra en medfølgende kondensatormikrofon.

Den har ferdigprogrammerte lydoppsett, og man kan lagre sine egne justeringer fra PC eller mikrofonen, som både kan kobles helt ut, eller justeres i ettertid. Enheten kobles mellom en CD-spiller eller en forforsterker og effektforsterkeren. Når man kobler til mikrofonen kan man starte målinger basert på testsignaler fra MEN220 som spilles av. I tegnruten kan man lese hvor presise målingene blir. For eksempel betyr 70 prosent RoomKnowlegde som det vil stå i tegnruten etterpå, at det er rom for ytterligere forbedringer. Da gjentar man målingene med litt forskjellige mikrofonplasseringer (det følger med stativ) til man oppnår større presisjon. Og forhåpentlig bedre lyd.

Frekvensjustering
Bytter man høyttalere, ommøblerer eller flytter høyttalerne, bør man foreta en ny måling for at romkorreksjonen skal fungere etter hensikten. For vanskelig er det ikke. I mitt lytterom er frekvensgangen relativt flat og jevn fra 100 til 16.000 Hz, med litt større variasjoner i bassen naturlig nok. Derfor var jeg meget spent på hvor store forbedringene kunne bli med MEN220 aktiv i anlegget.

Man kan lagre målingene i to domener, lokalt og globalt. Sistnevnte betyr at elektronikken måler rommets akustiske egenskaper, og skaper en profil som skal fungere i store deler av rommet. Eller i hele sofaen om man vil. Mens lokalt avgrenser profilens egenskaper til å gjelde det stedet i rommet hvor man oftest sitter og lytter.

Full klaff
I mitt rom oppnådde jeg 100 prosent romtilpasning av frekvensgangen etter 10 målinger på ulike, men symmetrisk plasserte målepunkter i rommet. I hovedsak konsentrert i området rundt sofaen foran høyttalerne. Den ferdige kalibreringen ble lagret som global, slik at flere lyttere i rommet kan ha nytte av den.

Og det fungerer over all forventning. For egen del ble det ikke ”som å få et nytt anlegg”, men forskjellene før og etter var merkbare. Innspillingen av Sades Soldier of Love, er langt fra dårlig, men bassen er gjerne litt for påtrengende i mitt rom. Samtidig som s-lyder og små symbaler stikker seg frem i lydbildet, når man spiller litt høyt, men ikke svinehøyt. I global modus strammet elektronikken opp bassen merkbart, og s-lyder ble ikke lengre like påtrengende. Samme opplevelsen fikk jeg med Neil Youngs Le Noise, hvor gitarene lød mer harmoniske, uten den brodden jeg tidvis opplevde at de kunne ha i diskanten. Ulempen etter min erfaring var at litt av varmen i klangen fra mange av innspillingene ble dempet. Så noen kompromisser kan det være.

Konklusjon
Romkorreksjon finnes i mange prisklasser, McIntosh MEN220 tilhører den høyere prisklassen, og er således et verktøy for det få. De som allerede har et high-end system som kanskje trenger en justering i form av romkorreksjon. McIntosh romkorreksjon gjør det den skal meget bra, og vil kunne være en nyttig tilvekst i mange anlegg. At den kan forbedre lydkvaliteten betydelig, er det liten tvil om. I hvor stor grad man opplever en forbedring, avhenger av hvor bra rommets akustikk fungerer fra før. Har man budsjettet og behovet, er McIntosh MEN220 vel verdt å vurdere, i det minste låne med hjem og prøve.