TEST: Marantz PM7000N

Til nå har ikke Marantz vært blant storsatserne på digitale forsterkere med strømming. Og det til tross for at tvillingselskapet Denon lanserte strømmesystemet Heos for flere år siden.

Det er først de siste par årene at Marantz har implementert Heos-systemet i enkelte av sine forsterkere. Med PM7000N i full størrelse ønsker den japanske produsenten å markere seg mer innenfor segmentet, som for lengst har gått forbi tradisjonelle analoge forsterkere i popularitet.

Dette er produsentens toppmodell blant strømmeforsterkere i to kanaler.

I all praksis er dette forsterkeren PM7005 med oppfrisket innmat, og det kan vel neppe bli feil. Hvis vår test av forgjengeren PM7004 er noe å gå etter, snakker vi om et godt steg opp i lydkvalitet fra slike som Sonos Amp, men også nesten dobbel pris. Men så har da også Marantz-forsterkeren platespillerinngang og en kurant hodetelefonutgang.

Den analoge forsterkeroppbygningen er dessuten gjort med diskrete komponenter og HDAM-transistorkretser som har som jobb å øke det dynamiske overskuddet når det braker løs i kortere intervaller om gangen.

Funksjonelt sett er strømmedelen lik den som sitter i nettverkspilleren NA6006, bare med en annen DAC. Det betyr blant annet at den har innebygd Heos strømmeplattform. Denne styres med en app på mobilen, og de fleste musikktjenester er innebygd. Heos kan omtrent de samme tingene som Sonos, med et brukergrensesnitt som også ligner. Den eneste tjenesten jeg savner støtte for er YouTube Music, da må du bruke Airplay eller Bluetooth til dette.

 

Høyoppløst, men ikke MQA

Tidal-abonnenter som forventer «bedre enn CD-kvalitet», vil bli skuffet over at forsterkeren ikke støtter MQA, og dermed ikke gir full lydkvalitet på Master-utgivelsene. Det begrenses til CD-kvalitet.

Høyoppløste filer lagret på harddisk eller nettverket støttes derimot, opptil 24-bit / 192 kHz (eller DSD 5,6 MHz). DAC-chipen AK4490 støtter teoretisk opp til 32-bit / 768 kHz (DSD 11,2 MHz), men Marantz har valgt å sette bremseklossen på 24-bit / 192 kHz. Det trenger ikke være negativt, da det er en utfordring å tyne DAC-chipen maksimalt uten å samtidig tilføre uønsket støy.

 

Brukervennlig alt-i-ett

Oppkobling til trådløst internett går lekende lett for iPhone-eiere. Bare velg i menyen at forsterkeren skal koble seg til samme nett som iPhonen, og finn forsterkeren i telefonens wi-fi-liste. Resten går automatisk. Andre brukere kan trykke inn WPA-knappen på ruteren, eller logge på med fjernkontrollen. Det siste er mer tungvint, men det går greit. Det skal forhåpentligvis bare gjøres én gang.

I daglig bruk er Marantz-forsterkeren like brukervennlig som en hvilken som helst annen stereoforsterker. Når du har valgt spilleliste eller album i den oversiktlige appen, kan du fint bruke den medfølgende fjernkontrollen til å stille lydnivå, gå inn i oppsettmenyen osv. På anvendelighet overgår Marantz andre strømmeforsterkere som mangler fjernkontroll. For eksempel nevnte Sonos Amp, men også Bluesound Powernode og Heos Amp.

 

Klar lyd

Ganske urettferdig hadde jeg først PM7000N tilkoblet et par dyre Sonus faber Olympica III, for å høre hva som virkelig bor i den. Med musikk direkte fra Tidal i appen, var lyden fra høyttalerne absolutt til å kjenne igjen, der den fine stemmen til Björk på Blissing Me strålte ut i rommet.

Luften fra stemmebåndet kommer klart frem, det samme gjør brystklangen, og man føler rommet er stort nok til at man tror på det. Det er likevel noe som gjør at magien ikke helt kommer frem.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva som mangler, så jeg kobler over på  Hegel H120 (test kommer), for å ha noe å sammenligne med. Plutselig er det som om alt roer seg. Flere detaljer kommer frem, men uten at de blir fremtvunget. Man snakker ofte om en «svartere bakgrunn», og det stemmer også her. I forhold til Hegelen er det som om Marantz-forsterkeren har mer «strølys» i lydbildet, som en stjernehimmel som ved første øyekast ser helt mørk og klar ut, det bare er ikke så mange stjerner der. Koble til en bedre forsterker, og flere stjerner kommer frem. Fordi det er mindre lysforurensning mot nattehimmelen.

Dette til tross for at både Hegel H120 og Marantz PM7000N bruker nøyaktig samme DAC-chip. Forskjellen er at H120 koster ti tusen kroner mer, så jeg holder dette slettes ikke imot Marantz, det er mer for å høre hvor den står i forhold til en bedre referanse.

Høyttalerbytte

Når høyttalerne skal skiftes ut, holder jeg meg så inntil videre i den urealistiske prisskalaen, men Audiovector R3 Arreté er mye enklere å drive for en mellomklasseforsterker enn hva Sonus faber-ene er. Den har også en luftigere diskantgjengivelse, som får frem flere detaljer i toppen.

Dette funker langt bedre. Mac Millers RnB-ballade Good News hadde bremseklossen på med Olympica III, men nå er den kjappere og mer dynamisk i bassen, og stemmen til avdøde Mac Miller låter mer uanstrengt og åpent. Man kan spille høyt, det lever, og nå sitter jeg i større grad og føler på depresjonen i fremførelsen. Joda, den dyrere Hegelen er fortsatt bedre, men Marantz-en har nå kommet ut av skallet sitt, og jeg nikker vedkjennende til at, jo, det er mye fint man kan kjøpe for de ti tusen kronene man sparer ved å gå for PM7000N.

Over til klassisk musikk, med cellist Sheku Kanneh-Mason og albumet Elgar. Spilt inn med London-symfonien, dirigert av Sir Simon Rattle. Tredje spor, Cello Concerto in E Minor, OP. 85 – 1. Adagio – Moderato er en melankolsk affære. Celloen en er full av klangfarger, med masse deilig kropp nedover, og samtidig med flotte overtoner. Marantz får mye av magien gjennom, dette er lyd jeg tror på.

 

Kompakthøyttalere

Men hva med høyttalere i forsterkerens egen klasse? Joda. Dynaudio Evoke 20, kanskje de beste kompakthøyttalerne jeg vet om til under 20.000 kroner, får frem kvalitetene sine med Marantz-forsterkeren. Lydbildet forsvinner bakover mot horisonten som høyttalerne er kjent for, og det er plenty med plass mellom instrumentene.

Dynaudio-høyttalerne ville fått enda mer ut av bassregisteret med en kraftigere forsterker, kontrabassen på Laura Marlings Soothing kunne godt hatt enda bedre fundament og bedre stopp-og-start-kontroll. Men forsterkeren viser at den ikke er redd for noen ting, den får musikken frem til lytteren uansett hva det skal være.

Hodetelefoner

Har du et par påkostede hodetelefoner vil du bli glad for at PM7000N har en hodetelefonutgang som ikke vil slite med å drive dem. Mine egne HiFiMAN / Massdrop HE4XX låter som de skal, og Marantz-en kan spille høyt på dem. Mer tungdrevne klokker som Sennheiser HD 800 S blir derimot litt for slank kost.

 

Konkurrenter

Ok, så er det enda mer ro og kontroll i lydbildet med Hegel H120, og Marantz har heller ikke taktfastheten til Naim Uniti Atom, min favoritt blant kompakte strømmeforsterkere. Som dessuten er over dobbelt så dyr som PM7000N, og dermed nok en urettferdig sammenligning.

Hegel H90 er mer rettferdig å sammenligne med, selv om den ikke har samme strømmemuligheter som Marantz-en. Men den har AirPlay og DLNA via nettverk, og dessuten USB-DAC-inngang som Marantz mangler. Uansett har også H90 litt mer kontroll enn Marantz-forsterkeren, og jeg synes også den har noe bedre fokus på stereoperspektivet.

Det kan virke rart, men også den lille Bluesound Powernode 2i har bedre rytmikk i bassregisteret enn Marantz PM7000N. Men jeg liker overtonegjengivelsen i Marantz bedre, og alt i alt har den bedre kvalitet på tonegjengivelsen i mine ører. Sonos Amp kan for øvrig bare glemme å stille i samme kvalitetsliga.

Konklusjon

Marantz PM7000N er en alt-i-ett-forsterker som fortjener å bli tatt seriøst. Bygget på forsterkeren PM7005 låter den meget bra, med god oppløsning og en pen fremtoning. Den har også grei basskontroll, selv om dette ikke er dens sterkeste side.

Sammenlignet med dyrere forsterkere mangler det litt på stramhet og kontroll, og vi kunne godt ønsket oss en enda «svartere bakgrunn», som fikk musikken til å stå mer ut. Men det er nettopp det; de er dyrere. Marantz-forsterkeren forsvarer definitivt prislappen, spesielt når man ser på hva den kan skilte med av utstyr. Her er både strømming, multirom, platespillerinngang og hodetelefonutgang. Her mangler bare høyttalere.