: Sony Playstation VR

Med mindre man har ligget begravet under en sten det siste året, vet man at Virtual Reality er en av tidens mest hypede teknologier. Det å ta på et par spesielle briller for så å tre inn i en helt annen verden er vanvittig fett, og noe alle bør prøve. Virtual Reality har imidlertid inntil nå vært forbeholdt first movers og tech-nerder, samt de som har lommeboken i orden. Ved siden av VR-headsettet har det dessuten krevd en solid gamer-PC til å drive morsomhetene. Det blir det snudd opp ned på nå! Med lanseringen av Playstations VR-briller, PSVR, når teknologien nå ut til en langt større målgruppe, og til en noe mer overkommelig pris. Da det er snakk om første generasjon, og en fortsatt forholdsvis ny teknologi, er det imidlertid ennå en investering av de større. Heldigvis fungerer PSVR overraskende godt, om man har en mage som tåler det, og er villig til å vente enda litt lenger på de riktige spillene.

Et kvalitetsprodukt

Sonys VR-løsning består av spesialutviklede briller til Playstation 4-konsollen, som allerede har et par år på baken. Ved å knytte seg til nettopp PS4 har løsningen allerede fra starten en stor potensiell kundebase. Det eneste reelle som kreves for å komme i gang, ved siden av konsollen, naturligvis, er det spesielle PS Eye-kameraet, som er nødvendig for å kunne fange hjelmens bevegelser. Ved hjelp av blå dioder på for- og bakside kan kameraet registrere i hvilken retning hodet ditt er, og hvor du befinner deg i lokalet. Samme teknologi ble brukt til Playstations Move-controllere, som nå kan tas frem fra glemselen. Disse fungerer som hendene dine i spillene, noe som virker ganske godt, selv om trackingen av disse ikke er like presis som vi har sett på andre VR-løsninger. Move-controllerne er ikke nødvendige i alle spill, men anbefales å kjøpe hvis du ikke allerede har dem, da de bidrar mye til opplevelsen.

VR-hjelmen er utrolig behagelig å ha på, og kan justeres både foran og bak. Bruker du briller, kan du fortsatt ha dem på, da det er god nok plass på innsiden. De innebygde OLED-skjermene er, til tross for en lavere oppløsning i forhold til konkurrentene (HT Vive og Oculus Rift), av virkelig god kvalitet, og leverer et både skarpt og fargerikt bilde med god kontrast. Da brillene sitter så godt og mykt på hodet, verken ser eller merker du kantene, noe som igjen sikrer en optimal innlevelse. Du blir lukket inne i din egen lille verden, på godt og vondt. Bildet du ser inne i brillene, vises samtidig på flatskjermen, så eventuelle gjester kan følge med på hva du ser.

Dessverre er ikke PSVR trådløst, og fordi den gamle PS4-konsollen kanskje ikke er helt kraftig nok til å generere VR-innhold, må man koble til en ekstra liten boks til konsollen, noe som medfører et sant kabelrot. Det er verken spesielt pent eller praktisk, og man risikerer lett å vikle seg inn i alle ledningene mens man sitter eller står og vifter med armene.

Som tilfellet var med PS Move og Microsoft Kinect, krever PSVR også godt med plass i stuen. Plasskravet svinger etter hvor mye du vil beveger deg i de enkelte spillene, men det er likevel en god idé å ha forholdsvis god plass foran flatskjermen, slik at du ikke risikerer å velte lamper eller slår hull i veggen. Til tross for kabelrot og plasskrav er PSVR et spesielt vellykket og imponerende stykke maskinvare.

Hvor er spillene?

Uansett hvor godt brillene og teknikken fungerer, er det likevel spillene som avgjør om PSVR blir en suksess eller ei. Dessverre er utvalget ved lanseringen meget begrenset, og kvaliteten svingende. Best er Playstations egen VR Worlds, som flott demonstrerer hvor godt VR kan fungere når grafikk og lyd går opp i en høyere enhet. Også Rocksteadys Batman: Arkham VR er verdt å nevne, hvor du får fornemmelsen av å være selveste Batman ved å iføre deg den velkjente batsuiten, og kaste med batarangs. Dessverre er både VR Worlds og Arkham VR korte fornøyelser, som slutter før de virkelig begynner å bli artige. I stedet for hele spillet presenteres vi for tech- og spilldemoer som skal demonstrere nettopp hvor godt VR fungerer på PS4, snarere enn helstøpte spillopplevelser. Det er ergerlig, og jeg følte meg faktisk litt snytt hver gang rulletekstene dukket opp på skjermen. Var dette alt? Samme mønster gjorde seg gjeldende på de øvrige spilltitlene jeg hadde til rådighet under testen, hvor skuffelsen eksempelvis også var stor etter kun åtte baner av gyserspillet Until Dawn: Rush of Blood. Det er simpelthen ikke godt nok. Er PSVR bare ment som et dyrt leketøy? Vil det overhodet komme «skikkelige» spill i full lengde som vil kunne spilles med headsettet? Det er ennå vanskelig å svare på.

De forskjellige typene av spill illustrerer også fint at spillutviklerne har strevd mye med å finne ut av akkurat hva VR egentlig egner seg best til, og hvordan man utnytter teknologien optimalt. Skal man kunne spille tradisjonelle spill som first person shooters, eller egner VR seg best til å plassere spilleren i en helt annen verden, hvor man ikke nødvendigvis trenger å bevege seg for mye rundt? I de fleste av de medfølgende spillene beveger spilleren seg ikke fysisk. I stedet kjører man eksempelvis på skinner i en liten vogn, sitter som passasjer i bil, eller senkes ned i havet i et haibur. Denne typen spill er meget overbevisende, og fungerer veldig godt. Det er imidlertid ikke snakk om spill i tradisjonell forstand, og som vi normalt kjenner dem fra konsollene. De spillene som minner mer om ordentlige konsollspill, som for eksempel flysimulatorer og first person shooters, føltes til gjengjeld rare, og ikke helt riktige. Her bruker du den normale PS4-controlleren til å bevege kameraet rundt, noe som gir et noe merkelig sug i kroppen.

En isolert opplevelse

I tillegg til denne forvirringen over hvilken type spill som egner seg best til PSVR, fant jeg det ganske ensomt og isolerende å ha headsettet på over lang tid, da det passer dårlig med min normale oppfattelse av konsollspill som en sosial aktivitet. Selv om jeg hadde gjester sittende på sofaen ved siden av meg, følte jeg meg isolert og alene i min egen lille verden. De kunne se på, men ikke helt være med på leken, til tross for at de kunne følge med på skjermen. Heldigvis er dette noe Sony har tenkt over, og førte til at de kort tid før den endelige lanseringen, kastet en gratis samling av små partyspill med i pakken. I motsetning til de øvrige titlene demonstrerte de hvordan PSVR også kan brukes til å spille sammen med andre. Og selv om dette bare var snakk om korte demoer, illustrerte de likevel fint at PSVR ikke nødvendigvis bare er tenkt som en opplevelse for en spiller. Dette ser jeg som et stort pluss. Jeg håper derfor at Playstation gjør mer ut av nettopp partyspillene, da de til syvende og sist er noe av det artigste jeg prøvde med PSVR.

Bevegelsessyken

Som med andre VR-løsninger, kan noen oppleve ubehag ved å spille i Virtual Reality. Øynene og hjernen mottar signaler som ikke stemmer med det kroppen foretar seg. Personlig er jeg en av dem som reagerer ganske dårlig på denne typen forvirring, noe som i noen spill gjorde meg fullstendig tommelomsk, og ga meg minner fra barndommen, da jeg snurret rundt og rundt på en huske, helt til jeg kastet opp. Så ille gikk det imidlertid ikke nå, men det var likevel titler som jeg rett og slett måtte droppe siden hodet mitt ikke likte dem. Det var mildt sagt irriterende. Folk reagerer likevel svært forskjellig på VR, og av de testkaninene jeg fikk til å prøve headsettet, var det kun et fåtall som reagerte som meg selv. For å sjekke hvordan du selv reagerer på det, vil jeg råde deg til å prøve det i butikken før du går ut og tømmer sparegrisen.

 

Konklusjon

Playstation har uten tvil fått til noe i riktig retning med PSVR-headsettet sitt. Teknologien er overbevisende, og selve produktet er særdeles gjennomført. Det er behagelig å ha på, og innlevelsen er på topp. Dessverre plages PSVR av samme problemer som dukker opp når en ny konsoll kommer i hyllene. Nye konsoller er til slutt ikke mer verdt enn de spillene som finnes til dem, og hvis ingen spillprodusent bakker opp prosjektet, er det vanskelig å argumentere for et kjøp av maskineriet. Lanseringstitlene svinger mye i kvalitet, og de spillene som kvalitetsmessig skiller seg ut, er ikke mye annet enn imponerende demoer. Det er ergerlig. Legger man til at det fortsatt koster en del, samt at det tar mye plass i stuen med alle ledningene og den ekstra boksen, er det ikke helt lett å forsvare et kjøp her og nå. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ser et stort potensiale i PSVR, og gleder meg til å se hvordan spillene utvikler seg fremover.