test: Samsung Galaxy A9

I oktober overrasket Samsung oss da de viste frem sine nye modeller i mellomklasseserien. Vi hadde ventet oss at det skulle drøye til lanseringen av toppmodellen S10 før vi fikk se en multikamera-løsning. Men Samsung fortalte oss at utviklingen helt enkelt går så raskt nå, at man må skynde seg ut med nyheter innen konkurrentene finner på noe enda bedre. Altså fikk vi se den rimelig prissatte Galaxy A7 med tre kameraer samt denne Galaxy A9 med hele fire kameraer på baksiden. En ny rekord selv om det ikke vil være tilfellet så lenge, om ryktene om mobiler med fem eller seks linser stemmer.

Utseende og konstruksjon

Yttermålene er noe større enn på Galaxy S9 Plus. Dette da skjermen faktisk er større, og man fortsatt har plassert kameraet over skjermen. Baksiden ser litt usymmetrisk ut, da kameraene sitter på rad i stedet for i en firkant på midten som på Huawei Mate 20 Pro. Fingeravtrykkleseren sitter imidlertid sentrert og langt fra linsene, slik at man ikke risikerer å sette fingermerker på dem. Som ventet er byggekvaliteten utmerket, og man kan få telefonen i svart, blått eller rosa.

Skjerm

Allerede A7 hadde en overraskende bra skjerm for prisklassen, og A9 er naturligvis ikke dårligere. Samsung bruker samme Super AMOLED-panel som i toppmodellen, og den har dermed et utmerket svartnivå og kontrast. Dette da lysstyrken er såpass bra at den faktisk klarer seg bra selv i sollys. Avhengig av hvilken fargeprofil man velger, er det mulig å få fengende farger eller helt korrekte, noe som er nødvendig om man skal studere bildene.

Kamera

Å si at A9 har fire kameraer er en sannhet med modifikasjoner, da et av dem faktisk bare brukes for dypeffekter. I stedet er det tre linser man har å velge mellom ved fotografering. En normallinse tilsvarende 27 mm, en vidvinkel på 120 grader (rundt 18 mm) samt for første gang en telefoto-linse på 52 mm. Det er et utmerket oppsett som dekker de fleste situasjoner, og noe vi håper blir standard fremover.

Man bytter mellom kameraene med tre lettbegripelige symboler, men man kan også zoome trinnløst med fingrene. Det finnes fotomodus som panorama, pro, beauty, live focus, auto, scene optimizer, super slo-mo, ar emojis, hyper lapse og slow motion. Litt for mange, noe som gjør at det føles litt uoversiktlig. Motivprogrammet velger man selv fra 19 moduser, noe som gjør at det like gjerne kunne ha blitt kalt auto. Pro-innstillingen lar en bare velge mellom eksponeringkompensasjon, ISO og en grov hvitbalanse.

Alt dette kunne vi unnskylt om vi hadde fått en så enestående bildekvalitet som man hadde kunnet håpet på med alle linsene. Men dessverre er dette en av Samsungs mindre vellykkede kameramobiler. Selv under normale utendørsforhold får vi utbrente lyse partier og utflytende skygger. Detaljnivået har mangler, den automatiske hvitbalansen er upålitelig, og fargebalansen drar til den blå-lilla siden. Det er bare i svakt lys at kvaliteten er godkjent.

Bruk

Sørgelig nok leveres A9 med Android 8, og ikke den siste versjonen som Sony, Huawei og OnePlus byr på. Vi setter derimot pris på «always on»-skjermen, som resulterer i at man alltid kan se ting som tid, dato og batteri uten å måtte slå på skjermen. Plasseringen av fingeravtrykkleseren på baksiden er litt upraktisk når mobilen ligger på et bord. Hadde ansiktsgjenkjenningen fungert bra, hadde det ikke vært så viktig, men den er både langsom og upålitelig.

Ytelse

På innsiden finner vi Snapdragon 660, en av de bedre Qualcomm-prosessorene i mellomklassen. Det er et steg opp fra Samsungs egne Exynos 7885 som satt i Galaxy A7. Som ventet er ytelsen rundt 10 prosent bedre, mens 3D-grafikken er omkring 60 prosent bedre. Det gjør at telefonen passer bedre for spill og videobehandling. Det er imidlertid bare halvparten av toppmodellene, og selv OnePlus 6T med lignende prislapp. Derimot er batteritiden riktig bra.

Konklusjon

Samsung Galaxy A9 setter ny rekord i antall kameraer på baksiden, hele fire stykker. Selv om «bare» tre kan brukes. For øvrig er dette en noe oppgradert variant av tidligere lanserte A7, med utmerket skjerm og fin batteritid. Men må man betale 60 prosent mer, så er det viktig at det ekstra kameraet virkelig leverer merverdi. Naturligvis er det praktisk å få tilgang til en telefoto-linse, men fotokvaliteten er en skuffelse. Når man må betale like mye som for fjorårets toppmodell, hadde vi ventet oss betydelig mer. For de samme pegene kan man i stedet velge OnePlus 6T, en betydelig mer prisverdt toppmodell med bedre ytelse.