Vi skriver ofte om nye gaming-PC-er. Og det er ikke tilfeldig, for ingen annen produktgruppe har et så raskt generasjonsskifte. Hvis du alltid skal være med på det aller nyeste, må PC-en skiftes ut to ganger i året! Det er heldigvis ikke nødvendig, for det som betyr mest, nemlig grafikkortet, utvikles i et roligere tempo.

Det går omkring to år mellom hver generasjon av grafikkprosessorer. Nvidia GTX 10x-serie ble lansert forsommeren 2016, og selv om nye CPU-generasjoner med flere kjerner og bedre arkitektur har betydd raskere avvikling av regntunge programmer, har grafikkytelsen ikke endret seg voldsomt i tiden som har gått.

Men nå er det på tide med en ny generasjon. Nvidia lanserte i august 2018 sin nye GeForce RTX 20x-serie, og de første grafikkortene til stasjonære PC-er rullet ut fra samlebåndet i september i fjor. Det var imidlertid først på CES-messen i begynnelsen av 2019 de første bærbare med RTX-grafikk ble presentert.

Bygget til lyseffekter

Utover å inneholde enda flere transistorer (18 milliarder i RTX 2080 i stedet for 7 milliarder i GTX 1080) skiller de nye grafikkprosessorene seg ut ved å være særlig egnet til beregning av reflekterende lyseffekter – ray tracing – som de kan utføre i sanntid. Ifølge Nvidia er GeForce RTX 2080 opptil til ganger raskere enn GeForce GTX 1080, når det gjelder ray tracing-beregninger.

Det burde bane veien for fotorealistisk virtuell reality. Og for enda bedre spill. Men det krever at spillene er skrevet for å utnytte maskinvaren. Så de største forbedringene ved generasjonsskiftet får vi sannsynligvis først se i løpet av de kommende månedene.

Vi hadde den første GeForce RTX 2070-baserte maskinen med i vår stortest nå i mars. Den klarte seg som forventet, godt, men det var fortsatt kun snakk om den nest beste grafikkprosessoren i serien.

To toppmodeller

Nå, en måned etter, er de første maskinene med toppmodellen fra Nvidia klare. Vi har som det første magasinet i Norden fått lov til å låne ikke bare en, men hele to GTX 2080-baserte gaming-laptops, som begge ankom med kurer kort før produksjonsdeadline.

Fra Acer har vi mottatt 15-tommeren Predator Triton 500 og fra MSi 17-tommeren GS75 Stealth.

Så hva var vel mer nærliggende enn å slippe de to kampmaskinene løs på hverandre i en duell?

Tross de ytre forskjellene er begge bygget over en 8. generasjons Core i7-prosessor fra Intel, 32 GB RAM – og så naturligvis en Nvidia GeForce RTX 2080-grafikkprosessor. Prismessig befinner begge to seg i den absolutte luksuriøse enden av skalaen. Der hvor man kan få en sommerferie for hele familien til samme pris.

Lamborghini på småveier

Hvordan er det så å spille ditt yndlingsspill med verdens hittil hissigste 3D-grafikkprosessor bankende under panseret? Det er – naturligvis – fett. Du kan kjøre de tyngste og mest grafikkrevende spillene i den høyeste oppløsningen, og med alle grafikkdetaljer skrudd opp til maks. Men i alt annet enn de nyeste spillene er forskjellen minimal, om noen overhodet. Å spille Counterstrike på en RTX 2080-maskin er mange bortkastede krefter. Som å kjøre en Lamborghini på en lokalvei i 30 kilometer i timen.

Supermaskin på fanget

Hvor vanvittig mye datakraft som gjemmer seg i en moderne grafikkprosessor, kan man se ved å sammenligne med eldre datamaskiner. En Nvidia GeForce RTX 2080 10 grafikkprosessor har en regnekraft på 28,5 teraflops (28 500 000 000 000 beregninger i sekundet) ved 16-bits nøyaktighet. Det er omtrent det samme som Earth Simulator super-datamaskinen på Yokohamas geologiske institutt i Japan, som var verdens kraftigste maskin i årene 2002–2004!

Kan også brukes til alvor

Man kan innvende at supermaskiner kan brukes til annet og mer enn å spille Fortnite. Men det kan grafikkortet i din PC også. Mange «seriøse» programmer kan utnytte regnekraften i grafikkortet til å akselerere matematiske beregninger. Det gjelder for eksempel programmene i Adobe Creative Suite. Under Bitcoin-boblen i 2017–2018 ble det hamstret grafikkort for å utføre de beregningene som fører til «utvinning» av kryptovalutaen. Det førte først til en verdensomspennende mangel på grafikkort, og så til et aksjefall for Nvidia, da boblen brast – og etterspørselen på grafikkort vendte tilbake til normalen.