Selv om den umiddelbart ligner sin fetter på kontoret, er det himmelvid forskjell på en gamerskjerm og en arbeidsskjerm. For det første er gamerskjermen rask. Der skjermen på arbeids-PC-en kan klare seg med å oppdatere bildet 60 ganger i sekundet eller enda lavere, er det bruk for annerledes fart over feltet til spill. En oppdateringshastighet på 120 Hz er i dag minimum, og mer er bedre. De testede skjermene har hastigheter på 144 Hz og 240 Hz. Et annet spesielt viktig mål for hastighet er responstiden. Den måles i millisekunder (ms), og viser hvor raskt en piksel kan skifte fra en grå farge til en annen (grå til grå). Jo lavere, jo mindre risiko for utflytende bilder ved raske bildeskifter.

Heller rask enn pen

Mens hastighet er alfa omega når det gjelder gaming, er kravene til fargeekthet og presisjon ikke så store. Og gamerskjermer har ofte et lysere bilde med mindre svart dybde enn naturlig. Det gjør det lettere å få øye på motstandere som gjemmer seg i skyggen.

Oppløsningen er også mindre viktig. Selv om oppløsninger på WQHD (2600 x 1440) eller 4K (3840 x 2160) er alminnelig på arbeidsskjermer, nøyer alle skjermene i denne testen seg med Full HD (1920 x 1080). Igjen handler det mer om å få hastigheten i været fremfor forskjønnelse.

Paneltype

Skjermene i testen har paneler av typene TN (Twisted Nematic) og VA (Vertical Alligment). TN er den billige varianten. Den byr på raske oppdateringshastigheter, og er takket være sin pris også den mest tilgjengelige. Dessverre er betraktningsvinklene sjelden spesielt gode, og skjermen kan godt se ganske utvasket ut fra siden. VA har et høyt kontrastnivå, flotte farger og meget dyp svart. Dessverre egner de seg ikke spesielt godt til gaming, da de ikke oppdaterer raskt nok, og følgelig skaper såkalt ghosting effect.

Lys og kontrast

Lysstyrken har stor betydning for bildekvaliteten. Jo mer, jo bedre. Skjermene i testen er imidlertid ganske jevnbyrdige med lysstyrker fra 300 til 400 nits. Også kontrastnivået er verdt å holde øye med. De fleste har et nivå på 1000:1, men få går høyere opp.

G-Sync og FreeSync

Ved høye hastigheter kan bildet på skjermen komme i utakt med grafikkortet, og det fører til «screen tearing», hvor bildet knekker i vannrette skiver. For å løse dette har de to største grafikkortprodusentene Nvidia og AMD, funnet opp hver sin teknologi for å få grafikkort og skjerm til å spille sammen. Hos Nvidia har man funnet opp en chip-løsning, G-Sync, som imidlertid fordyrer skjermene en del. Hos AMD benytter man en programvareløsning kalt FreeSync. Den årlige nyheten er at man ikke kan bruke et AMD grafikkort med en Nvidia G-Sync-skjerm og omvendt. Og da Nvidia sitter på hoveddelen av markedet, er FreeSync kun nyttig for de få.

Slik testet vi

De siste par ukene har kontoret vært fullt av gjenlyd fra skuddsalver og hvinende bildekk. Alt sammen i embets medfør, naturligvis. For gamerskjermene testes nå engang best med spill. Skjermene er blitt foret med nye og gamle 3D-spill, og vekten har blitt lagt på rask reaksjonstid. Utover den rent subjektive opplevelsen av skjermens bildekvalitet er de vurdert ut fra pris, byggekvalitet og ekstrafunksjoner.