TEST: Sony a7c

Da Sony viste sitt første alpha systemkamera med fullformat bildebrikke, vakte det oppsikt. Så små fullformatkameraer hadde ingen sett siden film-æraen var på høyden. Sony a7 var en liten revolusjon, og startet en suksessrik rekke med fullformatkameraer som er blant de beste i sitt slag.

Men ingen av dem er mindre enn a7c. En kompakt utgave av Sony a7 III, men noen forbedringer, men også med noen mangler som vil irritere vettet av mange.

Kameraet, som minner mer om et a6600 i det mindre APS-C-formatet, er teknisk sett likt a7 III, som har vært donor på de aller fleste delene i det som faktisk er verdens minste, fullformat systemkamera.

Krymping er noe Sony er knallgode på. De har gjort det med Trinitron-tv-er, camcordere, Walkman selvfølgelig, og stereokomponenter. De er rett og slett mestere på miniatyrisering.

Her har de klart å stappe inn den samme 24 Mp bildebrikken som vi kjenner fra A7 III. De har redesignet bildestabilisatoren (fem trinn og fem akser) for å få plass i det kompakte kamerahuset. Håndgrepet er slanket, og de har i samme slengen oppdatert autofokusen, som er bedre enn noensinne.

Kameraet kan kjøpes som hus alene, og så legger man til det objektivet man trenger, ellers så kan det leveres med en veldig kompakt 28-60mm f4-5,6, zoom, Som kan trekkes sammen ved å vri den til ‘hvilestilling’, som gjør dette til en veldig kompakt kamerapakke.

Det har også 4K-videoopptak, 1080 HD i slow motion, klassens beste batteritid med opptil 740 eksponeringer, og sannelig er ikke det lille kameraet værtettet også.

Sony a7c:

• 24 Mp fullformat BSI CMOS bildebrikke
• BIONZ X bildeprosessor
• 4K/24p 8-bit 4:2:0 S-Log, HLG
• 693-punkters fasefokussystem
• 2,36 Mp OLED-søker
• Opptil 10 bilder/s
• 50-204800 ISO
• Femaksers bildestabilisering
• 2,4/5 GHz Wi-fi, Bluetooth
• SD//SDXC UHS-II kortspalte

Med 10 bilder/s skuddtakt og fenomenal følgefokus, er det duket for skarpe bilder i de aller fleste situasjoner. 

Alt dette høres ut som det perfekte allroundkameraet, men det er malurt i begeret.
Amputerte videoegenskaper

De fleste som kanskje er i målgruppen for et lite kamera, bryr seg neppe, så lenge kameraet har glimrende bildekvalitet kapabel 4k-video. Det har a7c, men det finnes begrensninger.

Man kan ta opp video i 4K-kvalitet, med 25p bildefrekvens i XAVC S-format og 100 Mbps datastrøm, som er veldig bra. Men det er ‘bare’ 8-bits video, som kan være en begrensning for entusiastene som ønsker best mulig dynamikk å gå på i etterbehandlingen av opptakene.

Det er også mulig å ta opp video i slow motion med HD-oppløsning, og kameraet har både mikrofon- og videotilkobling.

Man kan selv velge hvilke funksjoner som skal ligge i Fn-menyen på skjermen, og de kan tilpasses stillbilder og video, slik at kameraet bytter menyoppsett når man skifter fra still- til videopptak.

Kameraet har støtte for bildeprofiler med S-Log for gradering, og det støtter også video med HLG (Hybrid Log Gamma) som gir jevnere toneomfang med bedre dynamikkomfang.

Mangler tre ting

Med et betraktelig slanket kamerahus, sammenlignet med a7 III som a7c er basert på, er kompromisser ikke til å unngå. Jeg har allerede nevnt at håndgrepet er mindre, det gjør ikke så mye, men søkeren er også mye mindre med bare 0,59 x forstørrelse. Og heller ikke så skarp. Det virker kjipt på et så dyrt kamera, og viser at Sonys miniatyrisering har sine ofre.

At styrepinnen er valgt bort her, hadde ikke betydd så mye, om bare Sony var bedre på pekeskjerm. Dessverre ligger de flere år etter konkurrentene på implementeringen av touch, og det er en lidelse å bruke Sonys pekeskjermer, hvis man har prøvd et nyere Canon-, Nikon-, eller Panasonic-kamera.

Man kan flytte fokuspunktet når skjermen er i live view, men ikke når man bruker søkeren. Pekeskjermen fungerer heller ikke på skjermmenyen, og heller ikke når man har valgt bildevisning.

Alle innstillinger må gjøres med knappene på baksiden. Meny-knappen er plassert vekk fra de andre knappene, under blitsskoen, og de to eneste innstillingsrattene er begge på baksiden. Det finnes ingen innstillingsratt foran på kameraet – som på a7 III – og det kan gjøre senker tempoet mer enn nødvendig.

Autofokus i eliteklassen

Men du verden hvor raskt kameraet er ellers. 10 bilder/s er kanskje ikke imponerende raskt, men kameraets autfokusen er mer enn rask og presis nok, til at bildene blir skarpe også på serieopptak.

Autofokusen henger seg på ansikter og følger øyne som om den er limt på, og selv når personen i søkeren beveger seg, henger øyefokusen på som en klegg på en nymalt husvegg. Det finnes 14 ulike fokusvalg her hvor man kan velge fokusområder og antall fokuspunkter etter behov og motiv, og det fungerer utmerket både på stillbilder og video.

Bildekvalitet i toppklasse

Med samme 24 Mp bildebrikke som a7 III, får man også den samme bildekvaliteten. Oppløsningen er ikke på nivå med Sony a7r IV, men for alle praktiske formål, er den mer enn høy nok til det meste av motiver.

Bildedynamikken er fremragende, det er knapt synlig bildestøy under 12800 ISO, fargegjengivelsen er bedre enn på tidligere generasjoner av a7-serien, med langt mer mettede farger og mer nøytrale hudtoner. Se ellers testen av a7 III for mer.

Kvaliteten fra 4K/25p er meget god med svært god oppløsning og detaljskarphet, moderat rolling shutter og lite bildestøy selv på skumringsopptak. HD-opptak er ikke overraskende langt mindre oppløst, og det er også mer bildestøy og artefakter i HD.

Panasonic Lumix S5, Nikon Z6 II og Canon EOS R6 er de nærmeste konkurrentene til a7c. En sammenligning som kan synes litt urettferdig, all den stund Sony-kameraet er mer av et kompromiss mellom egenskaper og størrelse, men likevel. Lumix S5 er ikke stort større, og har langt bedre videoegenskaper. Nikon-kameraet er enda raskere på serieopptak og byr på bedre videoegenskaper, det samme gjør Canon-kameraet.

Men ingen av dem er fullt så kompakte, og ingen av dem har Sony-kameraets overlegne autofokus, og like stort utvalg av objektiver.

Konklusjon

Sony a7c er ikke bare det aller minste systemkameraet med fullformat, det har også noen av de mest anvendelige allroundegenskapene. Hvis man kan leve med at videofunksjonene ikke er helt på høyde med det konkurrentene får til, vel og merke. Det hendige formatet, den strøkne bildekvaliteten, og en autofokus som aldri misser, gjør Sony-kameraet perfekt til alt fra bryllup, portretter, reiser, gatefoto og mye annet, sport og action inkludert. Den medfølgende 28-60mm zoomen, er faktisk ganske bra, og et opplagt valg til a7c, som også kan bruke enda bedre Sony-objektiver, og sånn sett kan bruksområdet utvides kraftig.