TEST: Samsung NX300

Blant kompakte systemkameraer er dette et av lekreste. Under de elegante linjene skjuler det seg en råtass av en bildebrikke på 20 megapiksler, og mesteparten av betjeningen foregår på den store pekeskjermen. Litt sånn smartmobil møter systemkamera. Ikke ulikt Samsung Galaxy Camera, med Android operativsystem. Men NX300 er langt mer vellykket.

Kameraet er basert på den allerede velfungerende NX210, som vi testet i 2012, men er forbedret på mange vesentlige punkter. Som forgjengeren er kameraet rettet mot amatørfotografer med ambisjoner, og som liker å fotografere det meste de ser. Her finnes ingen søker, men skjermen er 8,6 cm stor, og berøringsfølsom.

Innvendig er en ny bildeprosessor og 20 Mp oppløsning, et fristende trekk. Det har nemlig sørget for utvidet lysfølsomhet til 25600 ISO, med bedre støykontroll, 1/6000s som korteste lukkertid, og hybrid autofokus. Hele 247 punkter jobber med kontrastfokus, mens 105 punkter er fasedetekterende. En løsning som skal gi raskt og presis autofokus i alle lysforhold. Også under videoopptak.

Wi-fi og NFC
Kameraet har naturligvis wi-fi som gjør det mulig å overføre bilder trådløst til mobilen eller nettbrettet. Samsung har også en Smart Camera app, for iOS og Android som man laster opp bilder fra kameraet til, og Remote Viewfinder hvor man fjernstyrer kameraet fra mobilen. Men det har også NGC: nærfeltskommunikasjon. I likhet med det nærmeste rivaliserende kameraet, Panasonic Lumix G6, til 6.000 kr.

Med NFC gjøres oppsettet av wi-fi og trådløs overføring til en lek. Man bare sveiper en mobil med NFC inntil kameraet, så settes alle innstillingene man trenger i en fei. Ikke noe frustrerende tastetrykking lengre. Foreløpig er det bare noen få smartmobiler som har NFC, så har man en iPhone uten NFC, må man taste inn passordet til kameraet, på mobilen.

Wi-fi er praktisk på andre måter også. Man kan laste opp bilder til Facebook, Picasa, YouTube, SkyDrive, skytjenester, og kommunisere med for eksempel smart-TV-er som kan vise bildene fra kameraet via wi-fi.

God brukervennlighet
Alle som er vant til en smartmobil skjønner fort hvordan man betjener NX300 med pekeskjermen. Noen av responsene på pekefingeren er i tregeste laget, men man lærer seg å leve med det. Skjermmenyen er relativt oversiktlig, delt opp i vinduer med symboler som den er, og i tillegg kan man aktivere en hurtigmeny på de objektivene som har en iFn-knapp. På topplaten i aluminium, sitter et innstillingsratt som blant annet gir fotografen blender- eller lukkertidsvalg.  Der sitter også en hurtigknapp for å starte wi-fi, bare husk å aktivere wi-fi og start Samsung-appen på mobilen.

Selv om utførelsen med topp- og bunnplate i aluminium ser flott ut, er kameraets glatte plastflater alt annet enn gripevennlig. Den fine utformingen av håndgrepet hjelper ikke så mye. Og når også tommelgrepet bak er i plast, tok jeg meg selv ofte i å bruke NX300 som et tohåndskamera. For best mulig grep.

NX300 finnes i tre fargeversjoner. En med sort kamerakropp, en i hvitt, og en i en dyp brunfarge. Alle med aluminium topp og bunnplate, og en separat blits som monteres i blitsskoen. Foreløpig leveres kameraet i to kitversjoner. En med 18-55mm III zoomen vi testet kamerat med, og en med en mer kompakt 20-50mm f3,6-5,6. 18-55mm har integrert bildestabilisator.

3D
Samtidig med lanseringen av NX300, slapp Samsung en ny 45mm til cirka 4.000 kr, med blender 1,8 (tils. 67mm) og en original løsning, for å kunne ta 3D-bilder med kameraet. I utgangspunktet er den en kompakt portrettele, men med en bryter på objektivet, kan man forvandle den til et 3D-objektiv. To små LCD-paneler grupperer seg i sentrum av objektivet, og veksler mellom å blokkere hver sin halvdel av bildet, mens kameraet tar opp lyset fra de to halvdelene og kombinerer det til et 3D-bilde, eller 3D-video.

Strøken detaljskarphet og kontrast
Samsungs 3D-objektiv var ikke tilgjengelig for test, så alt er basert på den nye 18-55mm zoomen. Skuddtakten på 8,6 bilder/s er absolutt godkjent, men bufferen senker skuddhastigheten betydelig etter 12-14 eksponeringer. Sammen med kontinuerlig autofokus, er det likevel mulig å fryse actionsekvenser og samtidig få skarpe bilder. Autofokusen er ikke helt i klasse med Olympus OMD, men hastigheten og presisjonen er definitivt et fremskritt sammenlignet med NX210, og NX300 er absolutt blant de bedre i denne disiplinen.

Bildekvaliteten er også bedre. Fra før av visste vi at oppløsningen og detaljskarpheten er så høy, at de bare begrenses av den optiske kvaliteten. ISO-ytelsen på NX210 var ikke like imponerende. Men her er fremskrittet tydelig. NX300 leverer varene opp til 3200 ISO. Hvor svak kornstøy dukker opp. Selv 6400 ISO er fullt brukbart, selv om fargestøyen gjør sitt markerte inntog. Men derfra og opp mot 25600 ISO, blir det fryktelig grovkornet. Tross det, er dette meget respektabel ytelse, og fullt på høyde med det beste vi har sett fra Sonys NEX-serie.

Fargegjengivelsen fra jpeg-filene er også en synlig forbedring fra forgjengeren. Hudtoner har ikke helt den samme rike tonaliteten som fra FujiFilm og Olympus beste, men avvikene til NX300 er bare marginale. Kontrast og bildedynamikk er svært godt ivaretatt, det eneste jeg til slutt har å utsette på kameraet, er egentlig fortegning og vignettering. Men det er det zoomobjektivet som står for. Slike ting kan forresten kompenseres for i programvare, og Samsung legger ved en Adobe Lightroom 4-lisens. Da er man sikret himmelropende mye mer fleksibel etterbehandling, enn hva vanlig er fra programvare som følger med kameraer.

Sterk utfordrer
Endelig, er jeg fristet til å si. Samsung har sakte men sikkert forbedret systemkameraene for hver generasjon, men har på enkelte områder ikke nådd helt opp i tetsjiktet. Det har de klart med NX300, som er en sterk utfordrer til Sony, Olympus og Panasonics kompakte systemkameraer. Wi-fi og NFC åpner for nye muligheter for styring av kameraet, og deling av bilder. Brukervennligheten er svær god, og bildekvaliteten er endelig i toppklasse. Hva mer kan man forlange. Foruten litt bedre gripevennlighet i neste generasjon…