TEST: DJI Mavic Air 2 test

Mange fotografer har skaffet seg en drone, fordi det gir dem frihet til å ta bilder og lage videoer, som det ikke er mulig å få til med et vanlig kamera.

Hvordan skal man for eksempel få til en bryllupsvideo skutt fra fugleperspektiv uten en drone? Eller ta landskapsbilder fra oven? Det sier seg selv.

De fleste droner i normal prisklasse har et relativt moderat kamera, med liten bildebrikke som er bedre egnet for video enn stillbilder. Skal man fotografere med speilrefleksen fra oven, krever det en langt større og mer komplisert drone i proffklassen som slett ikke er for hvermannsen.

Løsningen ligger i mellom et sted, og det er DJIs Mavic Air 2 et godt eksempel på. Dronen er større og tyngre enn den svært anvendelige DJI Mini 2, og koster mer, men den kan også mer.

Siden vekten på Air 2 er over grensen på 250 gram, kreves det at man tar ‘lappen’ på droneflyving, men det er temmelig enkelt å gjøre. Logg inn på luftfartsmyndighetenes nettsider, lag en profil og følg kurset online. Eksamen tas på nærmeste trafikkstasjon, og består man, er man droneoperatør.

Det stilles ikke krav til eksamen i droneklassen under 250 gram.

Merk at myndighetene har laget et nytt regelverk for 2021, og som droneoperatør plikter du seg å sette deg inn i regelverket, men kort fortalt er noen av de viktigste punktene disse:


Sikkerhetsregler:

• Alltid ha øyekontakt med dronen
• Ikke fly over sportsarrangementer, konserter, militære områder
• Ikke fly over ulykkessteder
• Ikke fly høyere enn 120 m
• Ikke fly nærmere flyplasser enn fem km
• Hold sikkerhetsavstanden på 150 meter fra folk og bygninger
• Ta hensyn til folks privatliv
• Du må ha godkjenning for å fly i mørket (gjelder ikke under 250 gram)
• Du må også ha ansvarsforsikring
• Overhold gjeldende sikkerhetsavstander
• All flyging skal skje på en hensynsfull måte

Flyvende kamera

Droner som denne er mer kamera enn leketøy, og hele poenget med Mavic Air 2, er å ta bilder og lage videoopptak fra luften. Da er det noen punkter det er viktig å tenke gjennom.

Det ene er hvor høy bildekvalitet man er ute etter. Her er det viktig å huske på at ingen av dem – Mini 2, Mavic Air 2 og Mavic 2 Pro – vil gi deg den samme bildedynamikken, skarpheten og detaljene som et fullformat systemkamera kan.

Grunnen til det er at de alle har små bildebrikker med begrenset dynamikk og oppløsning. I dette tilfellet snakker vi om en halvtoms CMOS bildebrikke med et 24mm vidvinkelkamera, som kan ta stillbilder med opptil 48 Mp, og 4K-video i 60fps, som er stand til å lage hyperlapse-videoer i 8K oppløsning.

Man kan bare glemme få til det samme med et systemkamera eller lignende, hengende under en drone, til samme pris som Mavic Air 2.

Dét blir dyrt det.

Derfor er en drone som denne, et billigere og mer anvendelig alternativ.

Mavic Air 2 finnes i en grunnleggende pakke, med drone, batteri lader og fjernstyring, men også som Fly More Combo-versjon med en del ekstrautstyr i pakken.

I den følger det blant annet med med reservepropeller, tre batterier og lader med plass til alle tre, tre kamerafiltre og en skulderveske.

Det finnes et tredje alternativ som erstatter fjernstyringen med en DJI Smart Controller, som er en mer avansert fjernkontroll for dronen, med flere programmerbare knapper, og en 5,5-tommers pekeskjerm med 1000 cd/m2 lysstyrke. Den kan også kjøpes som ekstrautstyr til Mavic, Zoom og Enterprise-dronene.

Den har DJIs SkyTalk og OcuSync 2.0 innebygget som gir operatøren muligheten til å strømme opptak fra dronen, live til Facebook, Instagram eller WeChat.

Take off

Vi fly dronen med både den medfølgende standard fjernstyringen, og Smart Controlleren, og foretrakk den sist. Mest fordi det å ha den store skjermen med alle innstillinger tilgjengelig i menyene, er mer praktisk enn å koble mobilen til den andre fjernstyringen, og starte appen for å kunne fly.

Manøvreringen er ellers lik på de to fjernstyringene, men de programmerbare knappene på Smart Controlleren, kan være praktisk å ha, og muligheten for å spille av 4K-video fra HDMI-utgangen til en tv er veldig hendig.

I liket med Mini 2 og Mavic 2 Pro, folder man ut rotorakslingene og slår på strømmen på drone og kontroller, før man kan starte flyvningen fra DJI-appen på mobilen.

Når man har gått gjennom alle sjekkpunktene før flyvningen, trykker man på Take Off på skjermen til hele sirkelen er grønn, så letter dronen sakte over bakken, og står og hovrer til man fører stikkene forsiktig frem for å stige.

I likhet med den mindre Mini-dronen, er det lav terskel for å beherske det grunnleggende. De fleste lærer seg raskt å styre dronen sikkert dit de vil, og dronen har et par praktiske sikkerhetstriks innebygget.

Slipper man stikkene, så stopper dronen momentant, og står og hovrer til man drar i stikkene igjen. Den har i motsetning til Mini 2, sensorer foran og bak som hindrer den i fly rett i et tre eller en husvegg. Da stopper dronen i sikker avstand selv om man holder stikka fremover. Den har også sensorer på undersiden, som varsler om når den kommer lavere enn åtte meter.

Hvis man er helt fersk droneoperatør, kan man støtte seg på DJIs praktiske opplæringsvideoer. Ellers blir som alltid bedre med øving, men det er egentlig veldig enkelt å styre en drone i denne klassen.

Å lande er like enkelt som take off. Det finnes en return to home-knapp – RTH – på fjernkontrollen, som stopper dronen i luften, og sender den tilbake til take off-posisjonen. Det samme skjer automatisk dersom batteriet – som varer i opptil 34 minutter, er i ferd med å gå tomt. Da stopper dronen før batterinivået er så lavt at den ikke har strøm til å fly tilbake til utgangspunktet, og så returnerer dronen sakte men sikkert.

DJI Mavic Air 2
Flymoduser

Dronen kan flys manuelt og den er svært smidig å manøvrere. Med en maks hastighet på 68 km/t i sportsmodus, er den rask nok til å holde følge med mange bevegelige motiver.

Den har også noen flymoduser – Free, Circle, Course Lock, og Waypoint, som kan settes i appen, og som gir deg ferdiglagede flymønstre. Som å sirkle i 360 grader rundt et valgt motiv og ta hyperlaps (time lapse) i 8K-oppløsning. Waypoint og Free setter et mønster med start og stopp, mens Course Lock er fly by i ordets rette forstand.

Det finnes også tre følgemoduser hvor dronen låser fokusrammen på feks. et bevegelig motiv (ActiveTrack, POI og Spotlight), og så flyr man fritt mens fokus hele tiden er på det valgte motivet.

Velger man QuickShots, får man seks flymoduser hvor dronen låser kameraet på et motiv og flyr et valgt mønster.

Bilde- og videokvalitet

Kontrolleren styrer ikke bare dronen, den har også knapp for start og stopp av video, og utløserknapp for stillbilder. Bildene kan lastes ned direkte til mobilen, lagres på et microSD-kort i dronen eller online, og dronen bruker både 2,4 og 5,8 GHz-båndet som gjør det mulig å livestrømme HD-video fra opp til 10 km unna.

Men det er naturligvis 4K-video vi er mest opptatt av, og hvor bra stillbildene blir. Svaret er riktig bra, og kvaliteten er bedre enn fryktet, tatt i betraktning sensorstørrelsen.

Vidvinkelobjektivet med brennvidde på 24mm, dekker et bredt område som er perfekt for landskap sett fra luften. Kameraet kan ta stillbilder opptil 48 Mp og har en sitter på en tre-akset gimbal med mekanisk bildestabilisering, om man kan tilte kameraet 90 grader med innstillingsrattet på fjernstyringen.

I dagslys blir stillbildene svært skarpe, det er rikelig med detaljer i bildene og selv med automatisk eksponering og hvitbalanse, holder bildekvaliteten høyt nivå. Der det skorter, er på bildedynamikk. Kameraet klarer ikke å bevare høylys så godt hvis det måler lyset på himmelen. Da brenner de lyse partiene ut, så rådet er å velge manuell eksponering, og råfiler, som her er anvendelige DNG-filer.

På bilder tatt i lite lys ser man raskt at når bildestøy dukker opp på bildene, og det gjør de også her. DJI ser ut til å ha valgt en ganske aggressiv støydemping på jpeg-filene, for detajskarpheten faller merkbart på høye ISO-verdier, så mitt råd er å velge manuell eksponering, 12 Mp oppløsning og maks 1600 ISO hvis man kan, når det er lite lys.

DJI prøver å unngå problemet med å kombinere HDR og motivgjenkjenning inn i bildeprosesseringen, med noe de kaller HyperLight. Det hjelper, men etterprosessering av DNG-filene er å foretrekke hvis man vil ha optimal bildekvalitet.

På videoopptak lite lys, bevares detaljskarpheten litt bedre enn på stillbildene når HDR er aktiv, og med HEVC-format får man riktig bra dynamikkomfang på opptakene, og man kan bruke DJIs D-Cinelike fargeprofil hvis opptakene skal gjennom postprosessering.

Konklusjon

DJI Mavic Air 2 koster mer enn Mini 2, men kan mer og har et bedre kamera. Det er dronen man skal velge om bildekvaliteten er viktig, men også om man trenger rekkevidden og flyegenskapene til Air 2. Den er såre enkel å fly, og tåler vind godt. Samtidig er brukervennligheten upåklagelig, og med litt øvelse mestrer man droneflyving så godt at det er moro både å fly, og filme fra luften. Fly More Combo-pakken er det beste valget, da får man to ekstra batterier og litt utstyr i en skulderveske, som gjør Mavic Air 2 enda mer anvendelig.