Den pågående koronapandemien har eskalert overgangen fra lineær TV (og kino) til strømmetjenester. Flere og flere av filmstudioene presser nå på for å lansere sine filmer nærmest samtidig på kino og strømming.

Disney lanserte sågar en av sine største titler i 2020, Mulan, som en betalingsfilm direkte på Disney+.

Globale aktører

Du kommer faktisk ikke lenger unna strømmetjeneste om du vil se kvalitetsfilmer og -serier, som for eksempel The Irishman og Soul. Men så er jo det store spørsmålet, trenger jeg virkelig to (eller tre-fire) strømmetjenester?

Lyd & Bilde har tatt en titt på de største globale strømmetjenestene, samt nordiske Viaplay, for å guide deg i strømmejungelen.

Vi er fullstendig klar over at det eksisterer andre, og mer lokale aktører, på markedet, men vårt mandat har vært tjenester som er tilgjengelig i alle nordisk land, samt primært er strømmetjeneste, ikke hovedsakelig filmleie/kjøp, eller der du kan se lineær-TV som du gikk glipp av.

Vi har vurdert de ulike tjenestene på kriterier som innhold, brukervennlighet, pris og teknisk kvalitet; der innholdet har veid tyngst. Den korte konklusjonen er at du (sannsynligvis) ikke klarer deg med kun én av dem. Primært fordi ikke alle strømmetjenestene er direkte konkurrenter på innhold, de er faktisk langt mer komplementære, samt at flere og flere av dem tilbyr mye eksklusivt innhold.

[liste]

Historisk utvikling

Det er virkelig besynderlig å tenke på at det kun er syv (7!) år siden vi plutselig kunne se splitter nye, originale, TV-serier fra en strømmetjeneste – og vi alle fikk en helt ny TV-hverdag.

 

Fra Moviebox til «57 channels and nothin’ on» og DVD

I mange, mange år hadde statskanalene monopol i Skandinavia, i Norge sågar kun med én stakkarslig TV-kanal. Underholdning stod ikke i første rekke under programplanleggingen; med nyheter, seriøse faktaprogrammer og oppbyggelig barne-TV skulle folket oppdras.

På 1980-tallet kom så syndefloden! Dynastiet, Dallas og Falcon Crest fikk sin debut i Skandinavia. Da kunne vi (ofte halvannet år etter amerikanerne) se én stakkarslig episode med klisjépreget såpeopera på rikskringkastingen hver fredag kveld. Og var vi riktig heldig så var det en amerikansk (og ikke finsk) film som ble vist som «mandagsfilmen».

Var du blant de utvalgte, hadde du tilgang til egen parabolantenne, og fikk plutselig hele verden inn i din stue. Hva du skulle med 12 predikantkanaler, 15 dyredokumentarkanaler og fem kanaler med tale på urdu, er nå en helt annen sak. Man kunne skryte av å ha et endeløst antall kanaler, men i bunn og grunn satt man med «57 channels and nothin’ on».

 

På midten av ’80-tallet kom også en annen underholdnings-nyvinning. Folk flest kunne nå leie seg en Moviebox, samt en loslitt VHS-kassett (som du først måtte bruke 5-7 minutter på å spole tilbake), av et heller begrenset utvalg av actionpregede B-filmer fra den smålugubre kiosken på hjørnet. Kjente du ekspeditøren virkelig godt kunne det til og med tenkes at du fikk leie en film (utekstet!) fra under disken…

Kom du fra et møblert hjem var det faktisk ikke utenkelig at familien etter hvert eide en VHS-spiller – ikke at det hjalp mye på et heller magert filmutvalg. Hardcore filmentusiaster kunne dog fra tidlig 1990-tallet bruke en liten formue på LaserDisc. Mot slutten av tiåret, og introduseringen av kjøpefilm på DVD (og senere Blu-ray), ble plutselig alle mann sin private kinosjef i egen stue. Du måtte ut med ca. 200,- per film, og større titler ble ikke tilgjengelig før et halvt år etter kinopremieren.

Ønsket du for eksempel å erverve deg den siste sesongen av Lost eller 24 på DVD, så måtte du fort ut med 600-700,- kroner. Med andre ord, ca. den samme prisen du i dag betaler for et årsabonnement med tilgang til «alle» TV-seriene og filmene.

La menneskene strømme til meg!

Lite ante vel Reed Hastings, i det han hjemme i garagen sin i California, i det herrens år 1997 begynte med postordreutleie av DVD, at selskapet hans 23 år senere skulle være en av verdens største underholdningsleverandører og ha 200 millioner abonnenter, i tilnærmet alle verdens land.

Først ti år senere (2007) lanserte Netflix USA muligheten for å strømme innhold fra tjenesten. Da var alt basert på innkjøpte serier og filmer, som de hadde rettigheter til å vise i kun bestemte land/territorier; Netflix var en ren distributør.

Netflix kom til Norden i oktober 2012, i februar 2013 slapp de sin første egenproduserte (med unntak av Lilyhammer) TV-serie, House of Cards. Juli samme år kom første sesongen av fengselsdramaet Orange is the New Black – og en ny tidsregning for TV-titting var i sin spede begynnelse.

 

Det første året med egenprodusert innhold slapp Netflix «kun» tre serier og ingen filmer. Det påfølgende året var Marco Polo den eneste nye serien fra Netflix.

I 2020 lanserer strømmegiganten 30-40 egenproduserte filmer og serier (inkludert nye sesonger av pågående serier) per MÅNED.

Allerede for 3-4 år siden la Netflix planene for å forberede seg på økt konkurransen fra nykommerne Disney+ (og senere Apple TV+), samt de etablerte HBO, Amazon Prime og lokale strømmetjenester som Viaplay.

Planen var like enkel som genial: De måtte bygge opp sitt eget unike innhold, sterke merkevarerserier og filmer som du kun kan se hos nettopp Netflix. I tillegg skulle det satses mye mer på lokalt innhold, som The Rain, Ragnarok, Störst av allt og La Casa de papel.

 

Satsingen har da også blitt kronet med kunstnerisk suksess, med prisvinnende filmer som Roma, The Irishman og Marriage Story, samt publikumssuksesser som Spenser Confidential, Extraction og Project Power.

Godt hjulpet av koronapandemien, med påfølgende lockdown og stengte kinoer, har abonnentene også strømmet til Netflix, som nå har passert 200 millioner abonnenter globalt, og de andre strømmetjenestene – Disney+ sikret seg etter kun 2 måneder på markedet hele 10 % av husstandene i Norden.

Kan en liten mus, med store sorte ører, og en illsint, kvekkende and hamle opp med Hastings & Co?

En mus som vil ha sin del av osten

12. november i fjor lanserte endelig The Walt Disney Company sin helt egen strømmetjeneste. En tjeneste der du kun finner egenprodusert innhold de selv eier alle rettigheter til, og som de nå trekker ut fra andre innholdsleverandører (som blant annet Netflix og HBO).

1 år senere kan de notere satsingen for en gigantisk suksess. Så langt har ca. 87 millioner abonnenter tegnet seg for et Disney+-abonnement, og ta da i betraktning at de per dags dato kun opererer i 26 land. 15. september ble Disney+ lanserte på det nordiske markedet.

 

 

[listeslutt]

Store prisforskjeller

Per dags dato tilbyr Netflix sin rimeligste abonnementstype for 89,- per måned, men da kan du kun strømme til én enhet av gangen, og du får heller ikke 4K-kvalitet. Skal du ha samme teknisk kvalitet, samt at flere personer kan strømme samtidig må du ut med 159,- i måneden.

For Disney+ får du tilsvarende kvalitet og brukervennlighet for latterlig lave 57,42 kroner i måneden (årsabonnement til 689,-). Det vil si at Netflix-abonnementet koster nesten 180 % mer enn Disney+! NB! Disney har nylig varslet en prisøkning fra februar 2021.

Månedsabonnement på HBO Nordic koster 109,- i måneden (da får du en god del utmerkede serier, men en teknisk kvalitet som er under enhver kritikk, og et dårlig filmutvalg), mens Amazon Prime belaster deg 65,- (en fin supplementstjeneste med noen glimrende egenproduserte serier og rikholdig filmarkiv). Apple TV+ koster kun 59,- i måneden, men har enn så lenge minst originalinnhold av dem alle.

Viaplay trekker 119,- hardt opptjente kroner fra lønnskontoen din månedlig, evt. 329,- (!) om du velger å gå all in for den totale sportspakken.

Hvilken skal du velge/velge bort?

Det sier seg selv at hver husstand ikke kan abonnere på et «uendelig» antall strømmetjenester. For det første blir det for dyrt, for det andre har man heller ikke tid til å se alt innholdet om man sitter med 4-5 strømmeabonnement.

Av alle strømmetjeneste vi har testet er det helt klart Netflix og Disney+ som peker seg ut som de beste kandidatene. Dette er to innholdsleverandører med topp teknisk kvalitet på bilde og lyd. De kan også by på et enormt og variert innhold, som bare ser ut til å vokse fremover. Begge har klare ambisjoner om å hele tiden supplere tjenesten med nytt innhold fremover.

Velger du både Netflix og Disney+ får du langt på vei «det beste fra begge verdener»; spesielt når Disney nå snart får integrert filmarkivet fra Fox.

De to tjeneste har helt klart overlappende kategorier, men er i hovedsak komplementære som vil gi mengder med underholdning til hele familien, i alle aldre.

Unikt originalinnhold

Intet av originalinnholdet til Netflix kan du se hos andre, i tillegg har Netflix mye unikt lokalprodusert innhold – noe som (i alle fall inntil videre) er fullstendig fraværende på Disney+. Heller ikke Amazon Prime eller Apple TV+ byr på lokalt nordisk innhold, men det er det mulig at EU nå vil presse igjennom.

Amazon Prime og HBO Nordic glimter til med henholdsvis god teknisk kvalitet og bra innhold, men når ikke opp til de beste. Disse tjenestene kan du abonnere på periodevis, når det for eksempel kommer knallgode serier som Hunters og Lovecraft Country.

Er du sports- eller reality-junkie er det ikke tvil om at Viaplay vil fange din interesse, men forvent ikke mengder med nytt originalinnhold i Hollywood-ligaen. Det holder ikke lenger å surfe på gamle travere som Mad Men, dagens bortskjemte publikum vil hele tiden ha nye kvalitetsserier og -filmer.

Bare starten på strømme-galoppen!

Vi er overbevist om at det er rom for flere globale strømmeaktører, noe da også siste års abonnementsutvikling viser. Til tross for at Disney+ siden oppstart har karret til seg 87 millioner abonnenter, så har samtidig Netflix også hatt en rekordstor vekst. Og neste år kommer Paramount+, samt at Warner pimper opp sin egen HBO Max ved å simultanlansere storfilmer på kino og strømming.

En ting er helt sikkert, andelen minutter vi skandinaver benytter på lineær TV (og kino) vil fremover fortsette å stupe. God fornøyelse!

 

[table id=1 /]