: dCS Debussy

dCS utviklet fra begynnelsen løsninger til forsvaret, men gikk videre til å bli en av de absolutt ledende firmaene innen digital gjengivelse.  Firmaet har på lydsiden alltid spesialisert seg på akkurat dette og har ingen andre produktgrupper i sitt sortiment, alt handler om spilling fra digitale kilder og konvertering av disse signalene fra digital til analog.  Man startet på studiosiden, men har siden 1996 også vendt seg mot konsumentmarkedet.

Man slo tidlig navnet sitt fast med noen usannsynlig dyre, men samtidig de overlegent beste produktene som kunne fås, helt enkelt.  En slags state-of-the-art innenfor digital gjengivelse.  På virkelig tunge demoer stod dCS ofte for den digitale biten, og jeg har i årenes løp hørt deres produkter i mange forskjellige konstellasjoner.  Man bruker ingen ”ferdige” DAC chips som de vi ser i andre firmaers digitale produkter, som nesten uten unntak bygger på noen chipprodusenters løsninger implementert på ulike måter.  I stedet har dCS konstruert sin egen Ring DAC, som de har fintrimmet under årenes gang og som er kjernen i alle deres system.

De største seriene, Scarlatti og Paganini, består av fire separate deler; DAC, upsampler, SACD/CD spiller og Master Clock.  Serien Puccini består av en SACD/CD spiller og en U-Clock og så kommer Debussy, som er en DAC.  Det er den sistnevnte jeg har hatt privilegiet av å ha testet.  Denne inkarnasjonen av Debussy er den aller seneste og den første modellen fra dCS som har blitt oppgradert til også å klare 24 bit / 192 kHz USB.  Det betyr at dette etter hvert også vil komme i de øvrige DAC-ene.

Fleksibelt multiapparat
Debussy er altså det ”billige” produktet fra dCS, ”inngangsbilletten”.  Men den er laget for å være hjertet i et høyklasse moderne anlegg og er et fleksibelt, og etter min mening, et meget brukbart apparat.  Når det gjeldet den ytre designen begynner dCS å finne en form man kan leve med, men det har historisk sett ved gud ikke vært noe av firmaets spisskompetanse.  Say no more.

Indikasjonsdiodene på fronten er små og vanskelige å lese selv på kort avstand, likeså også teksten.  Den er utstyrt med både balanserte (XLR) og ubalanserte (RCA) utganger, nivået kan settes til 2 V eller 6 V via en liten konverter.  Firmaet anbefaler at man benytter 2 V dersom man også benytter en forforsterker, da mange av disse kan få problemer med for sterk input med 6 V.  Dette må naturligvis bero på en test med den spesifikke forforsterkeren som i så fall benyttes.  6 V sies å gi det beste lydmessige resultatet, og jeg har ikke kunnet motsi dette i de system jeg har prøvet Debussy i.

Om man benytter en forforsterker, skrev jeg.  Det trengs i prinsippet ikke, hvis du ikke har noen analoge kilder du vil spille.  Debussy har en innebygd volumkontroll og kan således (med fordel) kobles direkte til en forsterker.  Spiller man med forforsterker holder man Debussys volumkontroll inne på maks i fem sekunder, da er den satt til maks output, og man kan styre volumet med forforsterkeren i stedet.  Trykker man minus i fem sekunder kobles volumkontrollen inn igjen.

Det finnes flere innganger.  To i form av XLR-AES innganger – som også kan klare dual AES mode (altså en kanal per inngang) og to i form av SP/DIF RCA innganger, den ene av dem er med BNC-kontakt.  Dessuten finnes det en inngang for en System Clock, om man vil styre klokkefrekvensen via for eksempel dCS egen Paganini Clock.  Og så har vi naturligvis også en USB inngang.

Ellers finnes det to forskjellige filter, som sies å være like i amplituderespons, men ulike hva angår faserespons.  Du prøver deg frem, og Debussy husker den sist valgte innstillingen for hver samplingsfrekvens.  For min del har jeg gjennomgående foretrukket standardfiltret, men det bestemmer du selv.

I tillegg finnes også en faseknapp for å skifte fase på utgangen dersom man skulle ha behov for å gjøre dette på noen skiver.

Helheten i fokus
Om man skal gi en generell vurdering av hvordan Debussy låter, er oppløsning og detaljer det første man tenker på.  Det er et stort og ekstremt veldefinert lydbilde hvor det er godt om plass mellom stemmer og instrumenter.

Klassisk musikk nyter godt av dette.  Naturligvis ble det musikk av Debussy.  De små pianostykkene Le Petit Negre og Golliwogg´s Cakewalk har jeg i et par versjoner, og det høres tydelig forskjell på flygelmerkene.  Lydbildet kjennes vel overveid og hele frekvensspektret synes å være behandlet på samme måte.  Det er ikke noe som påkaller seg spesiell oppmerksomhet, det er helheten som er i fokus.

Preludiet til Faunens Ettermiddag gir den der herlige vissheten om at det spilles flere fioliner av ulike merker av flere forskjellige musikere – det låter helt enkelt veldig rett på en skremmende selvfølgelig måte.

Og den spesielle nøkkelen til hvorfor dette her er en DAC som du aldri tviler på, er at den har en fantastisk evne til å gjøre musikken interessant uten å forsøke bedra deg ved å gjøre noe ekstra lekkert.  Du får musikken ærlig og med en lydkvalitet og følelse som det bare ikke går å neglisjere.

Når nettopp dette faktum har gått opp for meg, har jeg hygget meg med å sette på musikk i bakgrunnen når jeg har gjort noe annet, og veldig ofte har musikken fått overtaket og dratt meg vekk fra det jeg har holdt på med. Farlig, farlig..

Som i går, da jeg satte på litt Led Zeppelin – mer ballader enn det tyngre – og ble suget rett inn i et par timer med botanisering i blyballong musikk jeg ikke har hørt på lenge.  Jeg kan heller ikke huske at det faktisk hadde slike lydmessige kvaliteter – eller så har jeg ikke hørt det på denne måten tidligere.  Debussy er som sagt et ytterst musikkfremmende apparat.

Med USB
Ildprøven kommer naturligvis når vi kobler Debussy sammen med dataen, i dette tilfellet en MacBook Pro og noen forskjellige programmuligheter.  Dataen har definitivt gjort sitt inntog i hi-fi-verdenen, og for mange av oss er den helt enkelt en uunnværlig del av et anlegg.

Jeg spilte for eksempel k.d. lang, plate tre fra hennes Recollection Box.  Og det her er helt enkelt lysende.  Det er nesten som om det hviler noe analaogt over det, om dere forstår hva jeg mener.  Her finnes en ytterligere grad av gjennomsiktighet som jeg hittil ikke har opplevd når jeg har spilt fra en datamaskin, en varme, en naturlighet som fyller en med forbauselse.  Var det noen som sa at digital audio ikke kan låte bra?

USB som klarer 24 bit / 192 kHz blir naturligvis mer og mer interessant i takt med at tilgangen på slikt materiale blir større og større.  På våre breddegrader er det ikke like lett å få tak i som i USA, da HD Tracks, som har et virkelig bredt program, (enn så lenge) krever at man skal ha en amerikansk konto for å handle der.  Men for den klassisk interesserte kan eksempelvis det norske firmaet 2L anbefales, liksom Linn Records og en hel del andre – let og du skal finne.

Meget overbevisende
dCS Debussy er en vinner.  Jo mer man spiller på den desto gladere blir man i den.  Dere har sikkert lagt merke til at jeg ikke snakker om bass, diskant og mellomregister – det er ikke dette det handler om.  Vi snakker om at dersom det skal bli bedre, så er det gradsforskjeller, ytterligere litt gjennomsiktighet og kanskje enda mer følelse det handler om.  Men inntil det kommer klarer vi oss fint med Debussy.  En meget overbevisende DAC.