Forrige årets SX230 HS ble vårt beste kjøp, mye takket være at dets bakbelyste sensor gjorde at det tok bra bilder i dårlige lysforhold. Men nå har jo alle det, så hvordan skal Canon fortsatt kunne holde seg i teten? Optikken har fått bedre vidvinkel og har hoppet opp fra beskjedne 12 til imponerende 20. Det kan gi problem, men smart nok har man holdt seg på 12 megapiksel og stoppet in den nye bildeprosessoren DIGIC5 som kan holde bildekvaliteten på et bra nivå. GPS er også fortsatt med, men påvirker så klart den allerede fra starten, lite imponerende batterikapasiteten.

Designet er litt mer forsiktig, og det har fått en gummilist på fremsiden som gir et bra grep. Konstruksjonskvaliteten er utmerket og man slipper nå blitsen som tidligere hoppet opp i tid og utide. Knappene sitter som før, noe som innebærer litt vel tett, men menyene har faktisk blitt bedre, slik at man lettere kommer til viktige funksjoner. Det starter raskt, fokuserer hyggelig kjapt og kan ta neste bilde uten spesiell forsinkelse.

Til tross for det kraftig økede zoomomfanget ser man ingen direkte forvrengninger i bildenes geometri verken i vidvinkel eller i tele. Fargegjengivelsen er bra og likeså hvitbalansen med en klart godkjent skarphet gjennom hele zoomområdet. Vi er også glade for å se at bilder i dårlig lys fortsatt er en sterk egenskap, noe som var forgjengerens triumfkort. Selv på ISO 1600 er det beskjedent med støy av den snillere sorten, ingen fargestøy og bildebehandlingen lykkes med å beholde detaljer.

Konklusjon
Canon har lykkes med å forbedre forrige års SX230 allerede utmerkede kamera på mange områder. Man har dessuten utbedret problemet med håndteringen og gjort det mer behagelig å holde i. Den mest merkbare oppgraderingen er selvfølgelig det store hoppet opp i zoomomfang. Man har tross det lykkes med å holde nede kamerastørrelsen, men fremfor alt er bildekvaliteten fortsatt på topp. Spesielt i dårlig lys, der det gjør en utmerket jobb med å beholde detaljer samt å holde støyen borte.

Også i denne testen: