: Canon Pixma Pro 1

For ikke veldig lenge siden var fem eller seks blekkpatroner sensasjonelt bra i en fotoskriver. Så ble åtte blekkpatroner mer regelen enn unntaket, og i dag har de fleste seriøse fotoskriverne åtte eller ni blekkpatroner. Noe som er en stor fordel. Ikke bare fordi man kan bytte kun den fargepatronen som er tom, men også fordi flere farger kan gi bedre fargemetning på utskriftene, gamut. Men også fordi flere patroner betyr minst to ulike typer sort blekk. Gjerne i form av en med grått blekk, en med matt sort blekk for sorthvitt på matt papir, og en med blankt sort blekk for blankt – glossy – papir.

Canon Pixma Pro-1 har 12 blekkpatroner. Intet mindre. De har 36 ml kapasitet, og skriveren har to typer sort og tre ulike typer grått blekk, for maksimal metning og gråskala på utskrifter. Den har også noe Canon kaller Photo Magenta i tillegg til vanlig magentablekk, ikke ulikt Epsons Vivid Magenta, for å gi utskriftene større fargepalett. Det finnes også en blekkpatron kalt Chroma Optimizer, som skal gi strøken blank overflate med dypere sort og litt mer snert i farger.

Skriveren leverer maksimal oppløsning på 4800 x 2400 punkter per tomme, og oppsett i den medfølgende programvaren er enkel. Selv om alle innstillingsmulighetene er temmelig omfattende. Det finnes også en plug-in til Adobe Photoshop, som gir fotografen tilgang til skriverinnstillingene direkte i Photoshop. Den leveres med et rikholdig utvalg profiler for en rekke ulike typer papirkvaliteter, og støtter selvsagt kalibrering med ColorMunki fra X-Rite.

Rå fotokvalitet
Og kalibrering er lurt. Faktisk nødvendig. Fargegjengivelse fra de første utskriftene får en litt for varm fargebalanse. Noe man også ser som fargestikk på sorthvitutskrifter. Etter kalibrering til valgt papirtype, er det mulig å få nøytrale utskrifter, med en enestående bred fargepalett. Sammenlignet med tilsvarende utskrifter fra Epson R3000, er det mulig å se litt bedre fargemetning i overganger mellom rødt og lilla eller gult, og fra blått mot turkis, for eksempel.

På tross av flere grå og sorte blekkpatroner, er det ikke noe synlig bedre kvalitet på sorthvit fra Pro-1, sammenlignet med samme fra R3000. Hvis man bruker skriveren mye til sorthvitt, er det ikke noe å hente på å bruke de ekstra pengene prisforskjellen utgjør, på Pro-1.

Kontrastomfanget og graderingene i gråskalaen på sorthvitt er faktisk noe bedre på R3000, men dette er delvis papiravhengig. På matt papir er forskjellen ikke så synlig, som på halvblankt papir.

Overraskende nok er detaljskarpheten – særlig på veldig små detaljer og fine konturer – ørlite bedre på R3000, men totalt sett er det veldig lite som skiller på utskriftskvalitet mellom Epson Stylus Photo R3000 og Canon Pixma Pro-1.

Konklusjon
Pixma Pro-1 er et opplagt alternativ til Epsons R3000. Det skiller like lite på brukervennlighet som det gjør på utskrifter. Mens R3000 har litt finere detaljoppløsning og gråskalagraderinger – særlig på sorthvitt – har Pro-1 litt jevnere fargegraderinger kombinert med ørlite bredere fargepalett. For de som ikke er så opptatt av marginale nyanser, er Epsons rimelige R3000 det opplagte valget. For de som er det, bør Canon-skriveren definitivt vurderes.