: Canon EOS 600D

Nordmenn elsker speilreflekskameraer. Sammenlignet med andre land er andelen speilrefleks mye høyere. Kompaktkameraer synker i antall omsatte for hvert år, mens omsetningen av speilrefleks øker jevnt og trutt. Det er ikke så vanskelig å forstå. Bildekvaliteten er fremdeles overlegen på speilreflekskameraet. Som kun trues av den nye generasjonen speilløse kameraer, som forventes å øke markert i årene som kommer. Størrelsen er både en fordel og ulempe for et speilreflekskamera. Ulempe fordi det tar mer plass, og kan føles unødig klumpete å bære på. Særlig fordi zoomobjektiver til speilreflekser tenderer til å være relativt store. Men fordelen er god plass til hender, knapper, ratt og ikke minst plass til en skikkelig optisk søker. Som er overlegen en hvilken som helst skjerm i godt lys. Og som gir speilreflekskameraene en betydelig fordel i kampen om markedsandeler med de speilløse kameraene. Hvor søkeren ofte er fraværende, eller er en LCD-søker som på Panasonic Lumix G2 og GH2. Sammen med Nikon dominerer Canon markedet for systemkameraer. Og Canons rimelige EOS-modeller har siden EOS 300D i 2003, vært populære valg i den mer budsjettvennlige enden av prisstigen. Nye EOS 600D er siste skudd på stammen, og ser ved første øyekast ut som forgjengeren 550D – som fremdeles er i salg. Teknisk sett er 600D samme kameraet som 550D med samme 18 megapiksler bildebrikke og HD-video, som vi testet med meget godt resultat våren 2010.

Små og store forbedringer
Men Canon har gjort noen endringer til det bedre. Den mest synlige er en vri- og vippbar høyoppløst skjerm, hentet fra det mer påkostede EOS 60D. Zoomobjektivet på 18-55 mm (28,8-88 mm tils. 35 mm filmformat) er oppgradert med ny og mer kompakt design. Den optiske konstruksjonen er imidlertid ikke endret.

Kameraet har fått utvidede funksjoner. Nå kan man styre separate blitser trådløst fra kameraet. Canon har lagt inn flere kreative filtre som man kan bruke som bildeeffekter, og det har endelig fått smartere valg av motivprogrammer når man har valgt automatisk eksponeringsprogram – merket A+ i grønt på funksjonshjulet på toppen.

1080p HD-video
For nybegynnere kan funksjonsguiden på skjermen være nyttig. Her fortelles det kort om hva den valgte innstillingen gjør, og man kan klikke seg innover i menyene for å gjøre endringer. Enkelt og greit. Canon har også introdusert videosnutter, hvor man tar korte opptakssekvenser på 2, 4 eller 8 sekunder, så kan kameraet sy dem alle sammen til en lengre uavbrutt sekvens. Som man kan legge musikk på om man vil. Og alt gjøres i kameraet uten PC-programmer.

På 600D har Canon ikke lagt inn kontinuerlig autofokus under filming. Man må enten prefokusere eller fokusere manuelt. Men man kan aktivere utløserknappen som trykkes halvt ned mens man filmer, men da hører man motorstøy fra autofokusen på opptakene. Det er forresten mulig å zoome digitalt i full 1080 HD-oppløsning, fra 3 til 10 x zoom. Trykk inn DISP-knappen på toppen, og bruk zoomknappene bak på kameraet for å zoome inn eller ut.

Det er også mulig å bestemme lukkertid, blenderåpning og ISO-følsomhet under videoopptak, slik at man kan kontrollere eksponeringen selv.

Brukervennlighet
Som alltid på speilreflekser brukes skjermen i live view-modus når man tar opp video, siden den optiske søkeren blir mørklagt fordi speilet må være oppe under opptak. Opptakene lagres i 25 eller 24 fps hastighet i 1080p-kvalitet eller 720/50fps HD-kvalitet. Som på 550D, kan sekvensene være opp til 29 minutter og 59 sekunder lange.

Man ser det ikke, men 600D er bitte litt større enn 550D i alle retninger. Håndgrepet er redesignet til det bedre, og gir nå mer komfortabelt grep for voksne hender. Den relativt lave vekten gjør kameraet hendig tross størrelsen, og med forbilledlig oversiktlig plassering av knapper og ratt, tar det ikke lang tid før man har vennet seg til å bruke kameraets mange funksjoner. Den vippbare skjermen er praktisk først og fremst under videoopptak, hvor man kan holde kameraet som et videokamera, gjerne i hoftehøyde. Sensoren under søkerokularet fra 550D som slukker live view når man løfter kameraet til øyet, er borte. Og erstattet av en knapp. En langt mer praktisk løsning.

Bildekvalitet
I praksis er det ingen merkbar forskjell i bildekvaliteten sammenlignet med 550D. Eiere av 550D trenger ikke føle at de må oppgradere til 600D. Heller ikke den nye utgaven av zoomobjektivet som følger med, bidrar til noen vesentlig forbedring. Det eneste jeg kunne se av testbildene, var muligens forbedret antirefleksbelegg (coating), som dempet kromatisk fargebrytning godt på testobjektivet. Likhetene med 550D og for så vidt også det mer påkostede 60D er påfallende. Det er lite bildestøy å snakk om. Man må bevege seg over 1600 ISO før sjenerende kornstøy dukker opp. Selv da er bildefilene fullt brukbare selv på store forstørrelser. Selv om man ved 3200 kan se svak fargestøy og litt  mer grovkornet bildestøy, er bildefilene fullt brukbare til utskrifter i A3-størrelser Ved 6400 og 12800 ISO er kornstøy og fargestøy så grovkornet at man bør holde seg til mindre forstørrelser. Men er man dreven i etterbehandling kan man redde selv disse bildefilene. Fargegjengivelsen har ikke endret seg synlig siden 550D-testen. Fargene er relativt nøytrale i standardinnstillingene, men JPEG-kopiene er litt oversaturert i standardinnstillingene. Noe mange nok liker, det får nemlig bildene til å se ekstra knalle ut, men er ikke egnet til portrettfotografering fordi hudtoner blir for røde. Som alltid anbefaler vi å dempe fargene i kameraets innstillingsmeny eller velge portrettinnstillingen som også på 600D gir finere hudtoner.  Lysmåleren fungerte som ventet i nesten alle sammenhenger, men har som så mange digitalkameraer en liten tendens til å overeksponere på motiver med høy kontrast. I sterkt lys kan det derfor være lurt å dempe  med eksponeringskompensasjon på for eksempel et halvt trinn. Skuddhastigheten er ikke mer enn 3,7 bps, men med kameraets kjappe autofokus i godt lys, klarer man fint å få skarpe bildeserier. Det oppgraderte objektivet er ikke noe skarpere enn forgjengeren. Men heller ikke dårlig. Skarpest er det i sentrum av bildeflaten på stor blenderåpning, men skarpheten blir bedre også i hjørnene om man blender ned med f/5,6 til f/8. Det gjelder egentlig alle brennvidder, men vær oppmerksom på at ved 18 mm vidvinkel er det også merkbar tønneformet fortegning, og lysstap (vignettering) i hjørnene.

EOS 600D er relativt enkelt å filme med. Foruten den praktiske vippbare skjermen, kan man glede seg over meget høy videokvalitet i full 1080p HD, som er skarpere og mer detaljert enn fra mange HD-videokameraer. Man skal vokte seg for å bruke autofokus, siden fokusmotoren støyer en del, og er man allergisk for den klassiske flikringen i bildet når man panorerer med 25 eller 24 fps, kan man med fordel velge opptak i 720/50fps. Som gir flimmerfrie opptak, god på bekostning av oppløsning. Men en bonus er mindre videofiler, som er mer praktiske å ha med å gjøre, særlig om man redigerer på en laptop.

Konklusjon
Canon EOS 600D er et meget anvendelig kamera for folk flest. I hvert fall for de som ønsker høy bilde- og videokvalitet i et kamera man ikke trenger å være rakettforsker (eller proffotograf) for å kunne bruke. Selv om det ikke er merkbare fremskritt i bildekvalitet fra forrige generasjon – EOS 550D – er funksjonsnivået hentet fra øverste hylle. 600D er et av de mest avanserte amatørkameraene vi har testet. Men det betyr ikke at det er vanskelig å bruke. Med markedspriser ned mot 6.500 kroner* – med zoomobjektiv – er EOS 600D et av de beste kjøpene blant speilreflekser under 10.000 kroner.