: Canon EOS 5D mk III

En generasjon senere, er den tredje utgaven av EOS 5D ytterligere forbedret. Selv om det kan være vanskelig å få øye på hvor store forbedringene er. Men Canon har definitivt lyttet til brukerne, som omfavnet EOS 5D mk II, for sin ekstreme bildekvalitet, men også for sin svært høye videokvalitet i full HD.

Kameraet ble en kjempehit blant filmskaper, regissører og fotografer som straks omfavnet videomulighetene til kameraet. Med EOS 5D mk II ble det plutselig mulig å lage film i HD-kvalitet, med et verktøy som kostet en brøkdel av produksjonsutstyret man tidligere hadde brukt. Utvalget av lyssterk Canon-optikk ga filmskaperne lysegenskaper de ikke hadde sett maken til. Med lyssterk optikk ble det mulig å få smal skarphetsdybde, og skyte video i lite lys, uten masse ekstra lamper.

Å si at kameraet ble en suksess er en underdrivelse av dimensjoner. Men som alltid er det muligheter for forbedringer. Og det er her mk II-versjonen kommer inn. Et kamera som tilsynelatende er nesten identisk med forgjengeren, men hvor forbedringene som riktignok er få, har adressert kritikken forgjengeren fikk til fulle.

Raskere og høyere lysfølsomhet
Ingen ba om høyere oppløsning. Så Canon valgte en ny 22 megapiksler CMOS-bildebrikke med bedre støyegenskaper, og raskere dataoverføring til en ny bildeprosessor. De har gjort mk III mye raskere. Autofokusen har fått 61 punkters sensorer, og hele 41 av dem er kryssensorer. Skuddhastigheten er økt til 6 bps, og lysfølsomheten til svimlende 102.400 ISO. Foruten oppløsningen, er det bedre spesifikasjoner enn både forgjengeren og Nikons D800.

LCD-skjermen på 3,2 tommer har høyere oppløsning på mk III. Lukkeren er testet til å runde 150.000 eksponeringer, og er stillere i bruk. Den kan også brukes i en stillemodus (som D800 også har) og kameraet tar opp full HD-video. Men det er ikke mulig å strømme video ukomprimert over HDMI, som på Nikon D800.

Andre forbedringer i EOS 5D mk III, er fleksibel HDR-mulighet (utvidet bildedynamikk med 7 bilder i serie, opp til ±8 EV), kromakorreksjon på jpeg-filer, multieksponering, forbedret menysystem, og kortplass for både CF- og SD-kort.

I bruk
Fysisk sett er EOS 5D mk III nesten identisk med forgjengeren mk II. Kamerahuset er litt slankere og lettere enn D800, og håndgrepet med tommelgrepet på baksiden, gir et bedre grep om kameraet enn på D800. Særlig med tunge tele-  eller zoomobjektiver påmontert. Det er – som på D800 – mulig å montere på et vertikalgrep med ekstra batteri, for bedre grep når man holder kameraet i portrettmodus. Det solide kamerahuset er forseglet mot vær og vind, akkurat som D800 og andre proffkameraer, men her er det ikke integrert blits i kameraet. Som på D800. Canon-kameraets autofokus og skuddhastighet, gjør det bedre egnet til action og sport enn D800.

Alle som har hatt et Canon EOS-kamera i hendene, de siste 25 årene, vil kjapt finne seg til rette i EOS 5D mk III. Andre kan trenge mer tid, for det er mye trykk, vri og slipp som må til for å gjøre en del innstillinger. De små knappene over tegnruten på toppen, er ikke lett å betjene med hverken frosne fingertupper eller hansker, og jeg føler at Nikon D800 er mer betjeningsvennlig i så måte. Som vanlig nå om dagen, har kameraet en egen startstoppknapp for videoopptak. Det har også fått en egen Rate-knapp, hvor man kan karaktersette bilder, og sortere etter karakter senere.

Bildekvalitet
Interessant nok har Canon EOS 5D mk III bedre kontroll over bildestøy på høy ISO – færre piksler på samme areal har sine fordeler – men Nikon D800 har bedre støykontroll  på lave ISO-verdier. Forskjellene er ikke store, men de er der, og for de som er opptatt av slikt, har det en viss betydning. For eksempel vil D800s oppløsning og støykontroll, sørge for bedre detaljgjengivelse i skyggepartier. EOS 5D mk III har likevel meget god kontroll på bildestøy, og selv om det ikke henter frem flere detaljer på høy ISO, er et mindre kornstøy over 6400 ISO enn fra D800s jpeg-filer.

Forskjellen i oppløsning gir riktignok D800 et fortrinn sammenlignet med EOS 5D mk III, men for de fleste av oss er detaljgjengivelsen og skarpheten fra bildefilene til Canon-kameraet, mer enn god nok til forstørrelser i posterformat og mer. Det er først og fremst ved betydelig beskjæring av bildet, D800 får en fordel når man produserer store papirkopier av bildene.

Bildedynamikken fra EOS 5D mk III, ligger heller ikke så mye bak D800 eller D4, at det har nevneverdig betydning. Sammenligner man testbilder har D800 cirka ett eksponeringstrinn bedre dynamikk, det er viktig bare for de mest fanatiske nerdene. I praksis er forskjellen neglisjerbar.

Konklusjon
Videokvaliteten er som på D800, i absolutt toppklasse for et systemkamera. Men man må ha ekstern mikrofon for at lydkvaliteten skal stå i klasse med videokvaliteten. Hvis man ikke trenger den ekstreme oppløsningen til Nikon D800/D800E, er Canon EOS 5D mk III et ypperlig valg. Skuddtakten er bedre enn på D800, det ligger litt bedre i hånden, autofokusen er kjappere på fokussporing, og det skiller generelt svært lite på bildekvalitet. Det blir derfor et valg mellom systemer og hvilke egenskaper man vektlegger mest. For som 5D mk II før det, er mk III-versjonen blant de aller beste fullformat systemkameraene, og vil trolig forbli det til en mk IV lanseres.