TEST: Mini Cooper SE med Harman Kardon

Den ikoniske Mini Cooper S blir av mange omtalt som en «gokart på veien». Og det er lett å forstå, som den lille forhjulsdrevne kjerra klistrer seg til veien i svingene, og alle bevegelser bilen gjør kjenner du umiddelbart i kroppen. Alt er momentant, du er direkte koblet til veien hele tiden. Du føler akselerasjonen direkte, og motorlyden av en Cooper S er som en småhissig, liten rallybil. Den var jo en rallybil da den ble introdusert på tidlig 60-tall, og har bevart følelsen også som gatebil siden. Det som er ekstra gøy, er at du ikke trenger å bryte fartsgrensen for å oppleve «racerfølelsen».

I løpet av sine 60 leveår har Mini Cooper gått gjennom en ganske stabil evolusjon. Og selv etter at BMW overtok og automatiserte og brukertilpasset flere funksjoner, så er det analoge preget bevart, med vippebrytere og tradisjonelle, sirkulære former på både lufteventiler og høyttalere.

Elektrisk

Det er derfor et vågalt trekk av Mini å nå lansere en helelektrisk versjon av den klassiske S-en, naturlig nok kalt Cooper SE. Forhjulsdriften er bevart, så det er kanskje ikke like radikalt som da den første hybriden så dagens lys, nemlig den kompakte SUV-e Countryman S E ALL4 – med bensinmotor til forhjulene og elektrisk til bakhjulene! Men det føles likevel mer risikabelt å tukle med klassikeren, med en elektrisk variant bygget på plattformen til BMW i3. Har man klart å beholde moroa?

Johooooo!

Svaret er et rungende jaaaa! For makan til lekenhet har jeg vel knapt kjent på. Rally-motorlyden er riktignok erstattet med en elektrisk – og en ganske hørbar en, også inne i kupeen. Men på den annen side er responsen med elektrisk motor enda mer umiddelbar. Idet du klemmer inn gasspedalen fra stillestående, kjenner du dreiemomentet skyter fart fra første meter. Weeeee!

Støtdemperne er stive nok til å koble sjåføren direkte til veien, men bilen svelger likevel tilstrekkelig unna vibrasjoner fra dumper og grusvei. Bare ikke mer enn at du hele tiden er i ett med veien. Det samme gjelder servostyringen, som ikke tar mer enn at man må gi rattet litt ekstra kraft sammenlignet med typiske komfortvogner. Og jeg elsker det!

Engelsk bil, amerikansk lyd

Men det funker dårlig å spinne rundt i en sprek bil, om man ikke har et lydanlegg til å følge opp. Derfor ville mitt råd være å hoppe bukk over basisutgaven Essential og heller velge Experience, til 20.000 kroner mer. Foruten at det oppgraderer fra stoff- til skinnseter får du nemlig et lydanlegg fra amerikanske Harman Kardon.

12 høyttalere og 360 watt

Lydanlegget fra Harman Kardon består av totalt tolv høyttalere, som da inkluderer to 8,5-tommers separate subwoofere – en under hvert fremsete. Det er fem mellomtoner og ditto diskantelementer, hvor høyre og venstre mellomtone i den fremre kupeen er plassert i hver sin dør, mens diskantene sitter på nederste del av hver sin A-stolpe. En diskant og mellomtone er forbeholdt midten av dashbordet, pekende oppover. En akustisk linse sprer lyden fra senterkanalen i riktig retning.

I bakre kupé sitter diskant og mellomtone mer samlet, men det er like fullt separate elementer fremfor en fulltone. Dynamikken blir bedre når hvert element slipper å gjengi hele frekvensområdet.

Høyttalerne drives av en forsterker på totalt 360 watt, som – skulle det vise seg – holder i massevis i den lille kupeen.

Mer utstyr

I tillegg til mer og bedre lyd, byr Experience som sagt på skinnseter og dessuten adaptive LED-lys, parkeringsassistent, Headup-display som viser hastighet og neste navigasjonshandling, navigasjon med trafikkinfo og ladestasjoner, og dessuten en større 8,8-tommers skjerm, mot Essential-utgavens 6,5 tommer. Alt dette kommer i tillegg til Essentials parkeringssensorer, ryggekamera og internettilkobling med appstyring (Mini Connected).

Ønsker du enda mer utstyr, kan du velge Maximise, som i tillegg gir panorama glasstak og ytterligere oppgradert interiør. Jeg fikk teste Experience-utgaven, og jeg må si at panoramataket frister, da kupeen føles litt trang – selv om det er plenty plass til lange bein, hvis du da ikke har baksetepassasjerer. Men du kommer langt med Experience, og kan fint spare de ekstra 20.000 kronene for Maximise.

Lyden av en liten kruttpakke

Jeg må si lydanlegget fra Harman Kardon virkelig passer bilen bra. Ikke bare er det skikkelig trøkk i bassen med de to basselementene under setene, det låter også balansert og rent.

Den unge rappejenta Ashnikko er lyn forbanna i Cry, hvor Grimes – også kjent som dama til Elon Musk – nynner fengende imellom partiene. Og det er lett å bli revet med til bassrytmene, og la gassfoten hvile litt ekstra hardt på pedalen. Godt er det da, at det ikke går så fort som det føles. Et kikk på headup-displayet viser at jeg akkurat er innenfor Økernveiens 50-sone…

Ingen ulyder

Stemmen til Ashnikko er klar, man henger med i vendingene, og det er ingen ulyder eller tegn til at bassen overkjører mellomtoneområdet, med påfølgende ulne instrumenter. En strykerkvartett avslører at det godt kunne vært enda mer luft i diskantområdet, man får ikke samme gåsehudfaktor som med Burmester-anlegget i Porsche Taycan. Men det er irrelevant, når hele bilen koster det samme som mellomlegget mellom Taycan 4S og Turbo. Og Harman Kardon-anlegget lar seg slettes ikke vippe av pinnen, selv med strykere. For også klassisk musikk krever en viss råskap, som HK-anlegget besitter.

Dynamikken i mellomtoneområdet er meget god, med bra med fart i vendingene. Viktig når fioliner og celloer trakteres med streng bue. Det låter også klart nok til å kunne nyte fintfølende musikk.

Lyden fyller kupeen

Man skal være forsiktig med å snakke for mye om stereoperspektiv i en bil, du vil aldri få samme lydbilde som med et skikkelig stereoanlegg hjemme i stuen. Men Harman Kardons sentrerte høyttaler ved frontruten oppe på dashbordet gjør at venstre og høyre kanal bindes sammen på en helt annen måte, enn med standardanlegget som er uten senterkanal. Jeg vil kanskje ikke kalle det ekte surroundlyd, men kupeen blir fylt med lyd, og det låter alt annet enn flatt. Standardanlegget låter vesentlig flatere, diskanten er mattere og du får ikke subwooferne som gir det ekstra skyvet i bassen.

Resonansfattig kupé

Kontrabassen låter smått monotont i forhold til de beste anleggene, det er ikke samme finessen over det som med Burmester, og Harman Kardon har også et stykke å gå i forhold til Mark Levinson-anlegget i Lexus UX 300e. Men der hvor Mini scorer høyere enn Lexus er på resonanser i kupeen. For prøv å spille hardtslående bassrytmer i Lexusen, og det dirrer i dørene og ødelegger for opplevelsen. Minien viser mye mindre tegn til dette. Den er ikke like resonansfattig som nevnte Porsche Taycan eller Audi e-tron, men samtidig langt bedre enn jeg på forhånd hadde forventet.

I 80-sonen på E18 har Minien litt veistøy, men ikke mer enn Porsche Taycan (jeg målte den til 65 dB, A-vektet). Det er omtrent tilsvarende den i Lexus UX 300e, og definitivt mindre enn i Tesla Model 3. Det er fortsatt et stykke igjen til stillheten vi kjente i e-tron, men det er helt ok.

Konkurrenter

Om Mini Cooper SE er nettopp din drømmebil, beror selvsagt på en del ting. Den nærmeste konkurrenten blir vel den tilsvarende lille Honda E, som vi skal se nærmere på siden. Størrelsesmessig er de ganske like, men Mini Cooper SE er raskere. Andre konkurrenter er Peugeot e-208 og Renault Zoe, hvor sistnevnte har mye lengre rekkevidde. Huyndai Kona Electric er også interessant, men en del dyrere og spesielt om du skal oppgradere til Krell lydanlegg. Jeg kan også garantere at VW ID.3 vil selge mye mer enn Mini Cooper SE, men samtidig skal det mye til at ikke Minien er kulere å kjøre. Mye kulere.

I sitt felt er Mini Cooper SE en spenstig liten kruttønne, og det kan godt hende dette er verdens kuleste, lille elbil.

Lite batteri

Vær oppmerksom på at Mini ikke har brukt et stort batteri i Cooper SE. Vi snakker brutto batterikapasitet på drøyt 30 kWt, fra samme batteri som i BMW i3. Dette er for å kunne bevare gokart-følelsen, med en vekt som bare har økt med 90 kilo sammenlignet med Cooper S (1365 kg). Det gjør også at 0-100 km/t går unna på 7,3 sekunder. Det kan høres tregt ut når man setter den opp mot en Tesla Model 3 med sine 4,8 sekunder (eller 3,5 i Performance-utgaven). Men, stol på meg, det er plenty. Dessuten er det hvordan bilen oppfører seg i 50-70 km/t som er viktig. Og her trår du ikke feil med Mini.

Urban bil

Kjøreegenskapene til en Mini nytes best på kortere turer, da du nok vil ønske litt høyere komfort på en langtur over Strynefjellet. For ikke å snakke om bagasjeplass. Cooper SE rommer med sine 211 liter ikke stort annet enn selvfølelsen. Og siden vi dermed definerer den som en urban bil, så har jeg ingen problemer med at batteriet er oppgitt til å holde i bare 234 kilometer. Dette i motsetning til Lexus UX 300e, som er en SUV laget for langdistansekjøring, men med et batteri som degraderer den til bybil. 50 kW hurtiglading er derimot litt snaut, men så er det heller ikke mange kilowattimene som skal lades opp om gangen.

Konklusjon

Til prisen av bilenes svar på helkornbrød er Mini Cooper SE kanskje den kuleste lille elbilen du får tak i. Den fyker av gårde, ligger klistret til svingene, og responderer umiddelbart på alt du ønsker av den. I tillegg har den et ypperlig lydanlegg fra Harman Kardon, som låter så mye bedre enn standardanlegget at du herved frarådes å spare 20.000 kroner på å kjøpe basisutgaven.

Det konkurrentene kan tilby, er større plass og lengre rekkevidde. Noen av dem har tilhengerfeste. Men den kjøregleden du får ut av denne tassen, må du se langt etter. Blant urbane bybiler finner du neppe noe heftigere enn Mini Cooper SE.

Takk til Bavaria Oslo for lån av bil.