TEST: Mazda MX-30 med Bose Sound System

Der det kan virke som om de fleste elbilprodusenter kjemper om plassen som den mest futuristiske, så går Mazda motsatt vei med sin første elbil MX-30. Med nedtonet midtkonsoll og velkjente instrumentpaneler, og hvor alle knapper og spaker er der du forventer å finne dem.

Ikke at Mazda MX-30 mangler noe på utstyrsfronten. Her får du frontrutedisplay, (HUD), hele to 7-tommers skjermer (hvor kun den som viser kupétemperatur og klimaanlegg har berøringspanel) og ryggekamera som standard. Du får også et virtuelt instrumentpanel, som viser det du trenger av batterikapasitet, kjøreøkonomi og dessuten hvor ladeporten sitter (bak på høyre side).

Velutstyrt standard

Standard er også oppvarmede og blendbare sidespeil, LED frontlys, parkeringssensorer foran og bak og 18-tommers lettmetallfelger. 220 volt strømuttak i midtkonsollen følger også med, spesielt brukervennlig for sidepassasjer med laptop i fanget. De karakteristiske «selvmordsdørene» bak er også et friskt pust, selv om de ikke gjør det noe enklere å stige inn i baksetene. Rett og slett fordi de er så trange.

Prisen er på særdeles hyggelige 250.000 kroner, for laveste utstyrspakke som heter Sky. For 35.000 kroner ekstra får du utstyrsnivå Cosmo, som legger til adaptiv cruisekontroll og 360 graders parkeringskamera, og dessuten autobrems ved rygging med fotgjengergjenkjenning. I tillegg til litt annet småsnacks som hvitt kunstskinn og gråmelert tekstil. Men for min del er det premium-lydanlegget som er mest interessant, signert Bose.

12 høyttalere fra Bose

Mazda MX-30 er en liten bil, med begrenset plass. Her har Bose måttet klø seg litt ekstra i håret for å få plass til nødvendig membranflate for å flytte noe særlig luft. For det første har man ønsket å få basselementene inn i hjørner i stedet for midt på dørene foran. Det gir bedre timing og faserespons i bassen, men det er derimot ikke optimalt for gjengivelsen av sangstemmer og instrumentenes mellomtoneregister.

I kupeen foran har derfor Bose valgt å fordele toneregisteret over tre høyttalerelementer for hver av høyre og venstre kanal: Mellomtoneelementene midt på dørene, diskantene nederst på A-stolpene, på innsiden av sidespeilet. Og basselementene i sidene lenger fremme, i legghøyde. På toppen av dashbordet sitter senterhøyttaleren, mens bakkupeen har fått en mellomtonediskant i hver sidedør.

For å sørge for dyp og kraftig bass, har man dessuten plassert en subwoofer i bagasjerommet. Som da har fått redusert størrelsen fra allerede begrensede 366 liter til forlegne 341 liter. Ingen «frunk» her heller. Det er så vidt mer enn Hyundai Konas 332 liter, men langt fra noen familiebil. Men så får man da også en finfin bassrespons på kjøpet. Mer om det siden.

Selvjusterende lydnivå

Fordi støyen i kupeen endres med hastighet og underlag, benytter Bose en teknologi de kaller AudioPilot. Denne overvåker bakgrunnsstøy, og justerer lydnivået på musikken opp og ned i forhold til støynivået. Dermed slipper du å manuelt justere lydnivået når du gasser opp og ned, eller kommer inn i en tunnel.

Bose har også jobbet med å kunne gi hver passasjer et godt stereobilde, men hvis du vil du det beste for alle, lar du fokuset i lydbildet være sentrert i kupeen.

Godt dempet

Mazda MX-30 har i utgangspunktet en godt dempet kabin, og er godt skjermet for hjulstøy. Det er et godt utgangspunkt for gode musikkopplevelser i en travel hverdag.

Dessverre har Mazda i iveren etter å beholde følelsen fra fossilbiler, utstyrt MX-30 med en falsk motorlyd innvendig i kupeen. Og den går ikke an å skru av! Likevel, med musikken på middels høy guffe, tenker jeg ikke noe særlig over det. Jeg lurer likevel på hvorfor…

Mazda MX-30 har flott lyd

Det meste er tilgitt når favoritt-spillelisten kommer på. Joda, jeg må justere både diskant og bass noe opp, ellers blir Bose litt for mellomtonefokusert for min del. Men da blir det også bra. Meget bra. Den lavmælte stemmen til Billie Eilish kommer klart og tydelig ut i kupeen, samtidig som det er god kontroll på bassrytmene. Bassen er kjapp og kontant, og uten å bli boomy. Tonene i bassen er rene, og det er ingenting i kupeen som rister eller skurrer. I motsetning til for eksempel Lexus UX300e, som har et enda bedre lydanlegg fra Mark Levinson, men med dårligere gjennomført demping av kupéen og da spesielt dørene som skurrer i bassen når man spiller høyt. Mazda er mer gjennomført.

Det er flott dynamikk også i vanskeligere stykker. Klassisk musikk låter bra, og den brutale Krotona Days av Rodrigo y Gabriela hvor de sitter og hamrer løs på hver sin flamenco-gitar, har flott snert og bra trøkk.

Lydanlegget har ikke helt samme lydtrykk og morofaktor som Harman Kardon-anlegget i Mini Cooper SE, men Bose-anlegget i Mazda MX-30 gjør jobben og vel så det. Har du akkurat kjøpt deg Volkswagen ID.3, sa du? Hvis du er lydinteressert kan du få lov å begynne å grine nå, for den rekker virkelig ikke Mazda-anlegget opp til knærne engang.

Lite spennende å kjøre

Ser man bort fra lydanlegget, er Mazdaen en mer traust affære. Joda, den ligger fint i sporet, styringen er responderende og fin, og bilen er intuitiv i bruk for folk som ikke er vant til elbiler.

Det samme gjelder dessverre også for akselerasjonen. Her er det ingenting som minner om en elbil. 0-100 km/t på 9,7 sekunder går ikke akkurat unna, og det forteller heller ikke hele historien. Min egen 2013-modell Nissan Leaf gjør nemlig samme bragden på 11 sekunder, men den oppleves likevel som sprekere enn Mazdaen. Den er nemlig mer umiddelbar akkurat idet man klemmer inn gassen. Mazda har på sin side lagt inn en momentforsinkelse, som var det jeg heller ikke likte med Honda e. Hondaen er derimot kjappere, enda friskere innvendig, blant annet med kameraer til sidespeil.

«Girspaken» hos Mazda MX-30 er som en gammeldags auto-girspak: For å skifte fra Park til Drive, må spaken bikkes til høyre, deretter ned. For å sette den i Park igjen, må spaken skyves opp til R, og deretter til venstre. Litt mer tungvint enn andre elbiler, men noe som fossilbilsjåfører vil være vant til.

Blindsone

Mazda MX-30 har blindsonevarsler, og godt er det. Synet til sjåføren blir nemlig blokkert av karmen mellom sjåførdøren og den reverserte bakdøren. Altså der hvor B-stolpen ville sittet, hvis det var en. Det betyr at man må lene seg fremover ganske kraftig for å se om det kommer trafikk fra venstre, om du skal legge deg ut i et veikryss.

Begrenset rekkevidde

Når vi snakker om kjøring, må vi innom rekkevidde. Denne er oppgitt til 200 kilometer etter WLTP-standarden, som er enda litt mindre enn både Honda e og Mini Cooper SE. Hurtiglading går også tregt, max 50 kW. Det trenger ikke være noe stort problem, da dette neppe er bilen du velger om du skal mye ut på langtur. Her får du ikke plass til verken noen stor familie, voksne baksetepassasjerer, eller noe særlig bagasje. Ingen stor fangst fra harryhandelen over grensen heller.

Det er med andre ord en bybil forkledt som en SUV. Litt som Hyundai Kona, bortsett fra at sistnevnte faktisk kan kjøre over dobbelt så langt. Så koster den da også godt over 100.000 kroner ekstra, for en bil av tilsvarende kvalitet ellers.

Konklusjon

Mazda MX-30 er en elbil med mye utstyr for pengene. Her er masse funksjoner – noen kjekke og andre overflødige – og du får et meget kapabelt Bose-anlegg inkludert til under 300.000 kroner. Dette øker kjøregleden betraktelig, uansett hva slags musikkstil du liker.

Det bilen mangler er baksete- og bagasjeplass, i tillegg til at den er langt fra den sprekeste elbilen vi har kjørt. Den har også en blindsone av betydning, på grunn av de store karmene på bak- og frontdørene.

Den minner litt om Hyundai Kona i både størrelse og utstyr, bortsett fra at sistnevnte har mer enn dobbelt så lang rekkevidde. Som du da også må betale mer enn 100.000 kroner ekstra for.

Her må du med andre ord vurdere rekkevidden opp mot pris. Trenger du ikke en bil for langturer, men klarer deg fint til og fra jobben og små ærender her og der, så er det ingen tvil om at Mazda RX-30 gir veldig mye bil – og utstyr – for pengene. Og ikke minst god lyd på veien. Selv om den altså er litt treg. Og hva er det med den falske motorlyden?