Den lille øyenstikkeren – Dragonfly – lyser opp i forskjellige farger ettersom hva slags lydsignal den jobber med, slik at du ser om laptopen sender ut lav- eller høyoppløst lyd.

Dragonfly støtter opp til 24-bits/96 kHz høyoppløste lydfiler, akkurat som forgjengeren fra 2012. Den nye versjonen – v1.2, ser nesten identisk ut. Bortsett fra at hodetelefonkontakten er grå i stedet for sort.

Forbedringene sitter innvendig, sier Audioquest. Som har gitt Dragonfly Version1.2 kortere signalvei fra DAC til hodetelefonutgangen, og en kraftigere strømforsyning. At prisen har gått ned over 600 kr, er en ren bonus, som gjør v1.2 verdt hver eneste krone, etter vår mening.

Audioquest sverger til asynkron konvertering. De mener at å flytte klokkingen av digitalsignalet fra laptopen til Dragonfly, gir den beste lyden. Hegel mener det motsatte, og bruker såkalt adaptiv synkron klokking.

Uansett er det liten tvil om at lyden fra Dragonfly er langt å foretrekke fremfor hodetelefonutgangen på MacBooken vi testet med. Med USB-DAC-en plugget inn er det mye mer effekt å gå på, og lydbildet brettes ut i mye større grad. Bassen er stram og potent, og dynamikken i musikken fremragende. Audioquest sier at den tilpasser seg de fleste hodetelefoners impedans, og den hadde null problemer med å drive de hodetelefonene vi prøvde.

B&Ws praktfulle P7 for eksempel. Som fikk nytt liv med Dragonfly innkoblet. Diskanten lød langt mer oppløst, detaljer kom bedre frem i lydbildet, og flate innspillinger lød både friskere og mer engasjerende. Det spilte ingen rolle om det var Eric Clapton Live, Dire Straits Love Over Gold eller pianokonserter med Beethoven. Alt får et kjærkomment løft med Dragonfly.

Det er ikke mulig å trekke for noe til denne prisen. Den nye versjonen holder faktisk hva Audioquest lover: Den lyder bedre enn forgjengeren, og er billigere i tillegg. Klokkeren sekser.

Også i denne testen: