Vi ble virkelig overrasket over hvor mye Asus hadde fulgt med i timen, da de lanserte digitalomvandleren Xonar Essence One. Balanserte XLR-utganger og dessuten en høykvalitets hodetelefonutgang med kraftig forsterkning er sjeldent kost fra en digitalomvandler til drøye 3.000 kroner.

Når Asus nå smeller i bordet med en DAC til 15.000 kroner, er det med ambisjoner om å bli tatt seriøst i hi-fi-verdenen, blant annet med en dual mono konstruksjon med én DAC til hver kanal for høyere signal-/støyforhold. Påkostede op-amper og direkte støtte for både PCM- og DSD-signaler, samt en enda bedre hodetelefonforsterker enn i lillebror, er musikk i våre ører. Det sitter både en ubalansert stereo hodetelefonutgang, i tillegg til to balanserte monoutganger av typen mini XLR, skulle du ha hodetelefoner som støtter dette.

Brukervennlighet
Essence III har fjernkontroll, som gjør den lett å operere fra sofaen. Kjekt med separat volumpotmeter til hodetelefoner og linjeutgang, som også kan settes til fastsatt utgangsnivå for tilkobling til forforsterker. Windows trenger driver for å støtte DSD og 192 kHz-filer, men ikke Mac. En lysdiode lyser på det volumhjulet som er i bruk: hodetelefon eller mastervolum. DAC-en har ikke tegnrute, i stedet forteller den hvilken inngang som er valgt ved hjelp av dioder. Den viser derimot ikke hvilken oppløsning den får inn.

Lydkvalitet
Essence III sin sterkeste side er det kontante og heftige bassregisteret. Basstrommer er tunge og kraftige, og klangbalansen er varm og deilig. Litt spisse innspillinger gjengis rundere og mer behagelig. Som R.E.M.s ”Drive” fra ”Automatic For the People”, som i 24-bit/48 kHz studioopptak er noe krass, spesielt i cymbalene. Dette rundes fint over av Asus-DAC-en, så man tåler høyere lydnivå uten at det blir masete.

På den andre siden er dette en ulempe når mer oppløst musikk står på dagsordenen. Lydbildet blir aldri så luftig som med konkurrentene, det ligger et lite mørkt slør over de lyseste tonene. ”Stille, stille kommer vi” fra Hoff Ensembles jazzprosjekt ”Quiet Winter Night” (24-bit/192 kHz) har en litt tammere gjengivelse av trommevispene, mens Unni Wilhelmsens stemme, dog velplassert i midten av et stort og omsluttende lydbilde, aldri skinner helt som den skal. Basstromma er derimot stor og tung, og kontrabassen til Arild Andersen er rund, fyldig og taktfast.

Strykerintroen på Tori Amos’ filharmoniske versjon av ”Flavor” fra albumet ”Gold Dust” (24-bit/96 kHz) låter mykt, varmt og fyldig, men sangen mangler noe av den luften som gjør at denne virkelig brenner seg inn i sjelen. Essence III får aldri helt tak på magien i toppen.

Konklusjon
Xonar Essence III er den dyreste digitalomvandleren noensinne fra Asus, og helt klart også den beste. Den har direkte støtte for DSD, og dessuten en virkelig god hodetelefonforsterker innebygd.

Koblet til stereoanlegget ligger styrken først og fremst i bassregisteret, som avleveres kraftig og kontant. Den låter aldri skarpt. Samtidig slipper den ikke overtonene godt nok frem. Det blir ikke luftig nok. Asus klarer med andre ord ikke å lage like stor ståhei med sin dyreste digitalomvandler som i den rimeligere enden.

Også i denne testen: