: Zero Dark Thirty

Bigelow hadde jobbet med prosjektet om den mislykkede jakten på Bin Laden i flere år, da president Obama den 2. mai 2011 svært overraskende erklærte at han var drept av spesialstyrker i Abbottabad, Pakistan. Manuset måtte delvis skrotes og omskrives, men av to og en halv times film er det i de første timene den møysommelige etterretningsjobben, og torturen av fanger, som står i fokus. Siste halvtimen er et action-adrenalin-kick få gjør etter henne!

Nettopp fokuset på torturen av fanger og mistenkte har satt i gang en voldsom debatt rundt filmen, der mange mener at Bigelow forsvarer bruk av tortur der målet helliger middelet, og at det var dette som til slutt var avgjørende for at amerikanerne fikk tatt Bin Laden. I tillegg har hun bitt beskyldt for å ha for tette bånd til CIA (for autentisk er virkelig Zero Dark Thirty), og springe CIAs ærend. Vi forsvarer overhodet ikke bruk av tortur, og Bigelow tar så absolutt ikke et standpunkt i debatten, hun simpelthen presenterer fakta på en kjølig måte; dog er det verdt å bite seg merke i at etter at Obama inntok Det hvite hus, og satte en effektiv stopper for blant annet «waterboarding»,så falt informasjonstilstrømmingen til CIA markert…
Bigelow er slettes ikke ukjent med 9/11 på det hvite lerretet. I 2008 kom hun med The Hurt Locker, om desillusjonerte bombedesarmeringsgrupper i Irak, et land USA okkuperte som en direkte konsekvens av 9/11. USAs fremste kvinnelige actionregissør vant da også Oscar for Årets beste film, og snappet dermed prisen fra eksmannen James Camerons Avatar. Men Bigelow kan mer enn å regisserer actionscener, hun behersker den subtile kunst; noe vi ikke minst får syn for i Zero Dark Thirty. Kontroversiell eller ei, Bigelow har laget en usedvanlig vellykket thriller om jakten på mannen som toppet listen over verdens mest ettersøkte personer.

Nærmest som en omfattende dokumentar blir vi flue på veggen i det mennene og kvinnene i CIA setter hardt mot hardt for å presse ut informasjon om hvor Al-Qaida-toppene befinner seg. Vi begynner to år etter at World Trade Center styrtet i grus på Manhattan, og nærmere 3.000 liv gikk tapt. CIA stanger hodet i veggen mot alle de fantastiske Al-Qaida-medlemmene som fanges, og etter ordre fra øverste hold, blir det gitt utvidet tillatelse for å «oppfordre» fangene til å snakke. Inn på banen kommer den (tilsynelatende) følelseskalde Dan (Jason Clarke) samt rookien Maya (Jessica Chastain).

Over de mange årene (den fiktive) Maya jobber med Bin Laden-jakten ser vi en gradvis forandring fra småredd og ubesluttsom nykommer til handlekraftig og iskald agent på drapsjakt etter den mest forhatte mannen av dem alle – jakten på Bin Laden blir nærmest som en personlig vendetta og besettelse for henne. Og Chastain mestrer den komplekse personen med tyngde og troverdighet – i sitt livs rolle! Det hele fortalt i et rolig tempo, med fokus på arbeidsmetoder og tidkrevende arbeide, krydret med autentiske innslag av tilbakeslag og nye terrorhendelser, som i London og Barcelona.

Filmen på godt over to og en halv time, kunne sikkert vært kutte ned en del, når det er sagt, så virker den så absolutt ikke langtekkelig, og det hele bygger opp til en fantastisk finale som langt i fra fremstår som en gjeng med actionsoldater som stormer inn og skyter vilt rundt seg (á la Stallone og gjengen); det vi får er en skremmende god scene, mye i stummende mørke eller med nattkamera, som gir oss en gyser av siste runde med Bin Laden. En meget vellaget film, som forteller om et sentralt kapitel av vår nære historie på en nedtonet og realistisk måte. Fem sterke stjerner!

Både lyd- (dts-MA 5.1) og billedkvaliteten får full score. Fantastisk skarpe bilder i så vel utendørs dagsscener som i mørke fangehull. Lydsporet er detaljert, presist og usedvanlig rikt. Bonusmessig må vi klare oss med 4 minidokumentarer på til sammen 25 minutter, der hovedfokuset ligger på utfordringene med å gjenskape huset til Bin Laden og hvor autentisk filmen er med hensyn til spesialsoldatene. BD-en formelig skriker etter mer historisk bakgrunnsmateriale.