: Where the Wild Things Are

Så definitivt ingen mainstream barne-/familiefilm (og godt er det!), men hva annet kan man vente seg fra Spike Jonze som sist gav oss den übersære Adaptation, og før det Being John Malkovich, der en hippieversjon av John Cusak bokstavlig talt krøp inn i hodet på vår alles John Malkovich. Basert på den svært populære barneboken ved samme navn forteller Jonze historien om unggutten Max som føler seg misforstått og lite elsket i verden. Etter å ha vokst opp uten en farsfigur, og med en mor som ikke gir ham nok oppmerksomhet (i hans øyne), tipper begeret over etter at søsterens venner er slemme mot ham og hans mor (den samme dagen) drar med seg en ny potensiell farsfigur inn i hans verden. Max flykter, og han flykter ikke inn på soverommet, neida, vår Max flykter over havet til Huttetuenes land!

I Max’ lille drømmeverden treffer han alle dyrevennene sine, både de sinte, de snille, de forståelsesfulle og de stille – alle karakterer som han finner igjen i sitt virkelige liv. I Huttetuenes land har 7-års aldersgrense, men den passer bedre for litt eldre barn, for alt vi vet vil faktisk voksne ha større utbytte av den enn barn; noe som ikke minst kan tilskrives filmens vedvarende dobbelthet, der enhver scene har en dobbelt betydning – en betydning som man med fordel bør ha levd noen år for å forstå. En herlig film til ettertanke, en film du vil huske lenge!

Billedkvaliteten imponerer ikke, ei heller kvaliteten på det norske lydsporet (det til tross for gode norske stemmer). Bonusmaterialet består av en rekke minidokumentarer, men dessverre ingen helhetlig bakomfilm som kan kaste et større lys over denne spesielle boken og produksjonen.