: Wall Street – Money Never Sleeps

Man kan si at blant folk flest ble Wall Street like misforstått som Springsteens Born in the USA ble, der de gikk rundt og nynnet på refrenget og trodd det var en nasjonalromantisk hyllest til USA. Med Wall Street: Money Never Sleeps forsøker Stone å ta pulsen på det samme miljøet 23 år etter, preget av finanskrisen.

Det er umulig å anmelde denne filmen uten å skjele til originalen, til det ligger det alt for mange referanser og hentydninger i oppfølgeren. I det Gekko tar steget ut i friheten, etter åtte år i fengsel for innsidehandel, er den finansielle verden han møter svært forskjellig fra den han forlot i 1987, han står nå midt i et globalt finanssystem som går 24/7, derav tittelen Money Never Sleeps.

I det sønnen til Gekko døde av overdose, la datteren (Carey Milligan) ham for hat og kuttet all kontakt. I dag befinner hun seg i en penthouse-leilighet midt på Manhattan, og har en type, Jake (Shia LaBeouf) som jobber i et av de større finansimperiene på Wall Street! Vi befinner oss sommeren 2008, kun måneder før finanskrisen slår til for fullt og Lehman Brothers går overende; det er i forkant av denne flodbølgen handlingen finner sted.

I sedvanlig stil serverer Stone oss en sterkt farget politisk film, der han med bred pensel kritiserer det kapitalistiske frislippet og mangelen på statlig kontroll som, ikke minst, har preget USA de siste tiårene. Banken fikk herje fritt med lavrentes huslån til folk som åpenbart hverken hadde mulighet til å betjene dem, eller hadde sikkerhet tilsvarende lånets verdi, samtidig som de giret opp investeringene i uoversiktlige hedgefond. Gekko forutser krisen og kommer under en forelesning i kontakt med sin kommende svigersønn. Gutta bonder og blir enige om å gjenforene far og datter, det hele mens Jake er i ferd med å miste jobben og havne i bunnløs gjeld; en gjeld som forsterkes av at hans hushai av en mor (Susan Sarandon) stadig ber om mer penger for å holde kreditorene unne.

Selv om Money Never Sleeps er en oppfølger, er det ikke samme film som i originalen, her legges det mye mer vekt på forholdet mellom Jake, forloveden og hennes far, miljøet på Wall Street havne litt i andre rekke. Herlig å se Douglas tilbake som den skruppelløse finanstycoonen Gekko, en rolle han gestalter med pondus – og denne gangen med et menneskelig ansikt. Dessverre ser vi for lite til ham. I lette actionfilmer som Transformers og Eagle Eye fungerer Shia LaBeouf godt, i en mer kompleks rolle som i Wall Street faller han dessverre igjennom. Han klarer definitivt ikke å formidle hele følelsesregisteret. Josh Brolin er glimrende som den hensynsløse finansmannen, men karakteren hans er vel stereotyp og for karikert. I tillegg har ikke Stone vært hard nok med saksen, filmen hadde tjent stort på å blitt klippet ned 20 minutter. Like fullt, dette er en interessant og underholdende film, som tar for seg en av de viktigste globale hendelsene de siste tiårene, og bidrar til å sette ting i perspektiv. Gjensynsgleden gjør at vi strekker oss til fire stjerner!

Lydkvaliteten er veldig bra, og billedkvaliteten er som oftest også det, men skarpheten er ikke optimal på bildene; enkelte ganger til og med noe grovkornet. I bonus gir Stone oss et informativt og spennende kommentarspor, utelatte scener, intervju med Stone og stjernene (bra, men for kort), dokumentar om Wall Street, samt en featurette fra Fox.