På sin Europaturné har han nå lagt turen til Spanias romantiske Barcelona, også denne gangen med Scarlett Johansson i hovedrollen. Mye godt kan sies om Allens filmografi, men å hevde at han stadig fornyer seg og overrasker er ikke en av dem. I så måte var Match Point et befriende sidespor fra hans nevrotiske kjærlighetsformular. Med Vicky Christina Barcelona er han tilbake i kjent territorium – og for en film det har blitt!
De amerikanske venninnene Vicky (Rebecca Hall) og Christina (Scarlett Johansson) setter kursen for et to måneders sommeropphold i den spanske storbyen. Vicky er den snusfornuftige som søker trygghet, forutsigbarhet og firkantede rammer, hun er forlovet med den relativt kjedelige advokaten Doug – et storslått bryllup skal stå etter sommeren, før hun sluses inn i en kjedelig A4-tilværlse i suburbia og fanges av ekteskapets konformitet. Christina har en stikk motsatt personlighet av Vicky. Hun er frisinnet, avslappet, søkende og spontan, og har sannsynligvis hatt flere sexpartnere på de tre siste månedene enn det Vicky har hatt i løpet av livet. Skjebnen føre dem til samme mannen, den spanske sjarmøren og maleren Juan Antonio. I Javier Bardems skikkelse er Juan så langt i fra den kyniske, sinnssyke drapsmannen i No Country for Old Men som det er mulig å komme. Begge damene faller for ham. Christina flytter inn hos ham, mens Vicky plages av en stadig større gnagende tvil om Doug er den rette for henne. Det hele akselererer når Juans ekskone (Penélope Cruz) flytter inn sammen med dem. Etter et selvmordsforsøk trenger hun tilsyn og støtte, noe Christina først tvilende, men etter en stund, villig gir.
Høres ut som en klisjé sier du? Jo det gjør det, men med Allen bak rattet styrer han godt klar av klisjeene, og serverer oss et friskt, underfundig og komisk syn på det hele. Drevne Allen faller ikke i farsefellen, men serverer et intelligent drama til ettertanke. Filmen gjennomsyres av en undertone som påpeker forskjellene mellom amerikanere og europeere, der det er klart at Allen (og Christina) sympatiserer mer med den europeiske levemåten og kulturen. Som i sine filmer fra New York bruker Allen også Barcelona som er aktiv karakter i filmen. Kunsten og arkitekturen er ikke bare tomme kulisser, men tilfører filmen noe. Det hele toppes med at samtlige av hovedrolleinnehaverne leverer blant sine beste prestasjoner, ikke minst Johansson er glimrende som den intelligent og vampete fristerinnen, men det er Penélope Cruz som kommer inn som et fyrverkeri og stjeler showet. Den mest komplekse karakteren har også fått den mest komplekse skuespilleren. Akademiet anerkjente da også denne prestasjonen med en meget velfortjent Oscarstatuett. Selv slutten er i kjent Allen-stil brå og uklar, med rom for flere tolkninger. Blant Allens beste, og dét sier ikke rent lite. Rett og slett en fantastisk filmopplevelse!
I tradisjonell Allen stil er det overhodet intet ekstramateriell. Lydsporet er i Dolby Digital 3.0 og er bra. Billedkvaliteten er noe dus, med litt gulstikk, men absolutt mer enn godkjent.
Tor Aavatsmark