anmeldelse: Velvet Buzzsaw

For fem år siden samarbeidet Dan Gilroy (regi) og Jake Gyllenhaal om den nærmest dystopiske Nightcrawler, der moralsk forfall preget medieaktørene på jakt etter nattens scoop. Denne gangen tar de for seg den overfladiske kunstbransjen, med floskler, grunne mennesker og rævslikkere – i bakgrunnen vokser det frem en dyster dødsspiral.

Den overfladiske kunstkritikeren Morf Vandewalt (Gyllenhaal) går, til tross sin homofile legning, til sengs med kunstkuratoren Josephina. Med sin krasse penn kan Morf ta livet av, eller booste, enhver kunstkarriere; når så Josephina, bokstavelig talt, snubler over en kunstskatt, går hun i kompaniskap med museumseieren Rhodora (Rene Russo) og tjener en formue på den totalt ukjente Vetril Dease – men i hans skygge følger blodsutgytelse, fordervelse og død.

Velvet Buzzsaw byr på en mildt sagt merkelig, og høyst ujevn, genremiks. Filmen begynner nærmest som en ironisk, distansert kritikk av kunstverdenen, men eksellerer gradvis til blodig slasher-grøsser. Uten at den evner å få seerne med på reisen. Skuespillerne leverer topp prestasjoner, og gode karakterskildringer fra en verden det er lett å ironisere over. Dialogen er leken, snerten og byr på mye ironi og sort humor, men Gilroy makter aldri overgangen til slasher-universet. Det hele fremstår klønete, lite elegant og nærmest tilfeldig.

En film som så absolutt har sine kvaliteter, der ironien er dens fremste, men som helhet faller dette «eksperimentet» nærmest mellom to stoler, og fremstår hverken som en fugl eller fisk. En ting er sikkert, skummelt blir det aldri. 3 middelmådige stjerner.