: Unbroken

Ingen er i tvil om at krig opp igjennom tidene har brakt frem mang en helt, helter som har vokst med oppgaven og taklet utålelige situasjoner. Utvilsomt er amerikaneren Louis Zamperini en slik krigshelt og et forbilde for oss alle, problemet oppstår når Jolie (regi) insisterer på å fremstille ham som en endimensjonal, glansbildeaktig pappfigur og helgen.

Zamprini var innvandreren som var en spjæling som barn og måtte tåle sin dose med mobbing og tyn på skolen. I ungdomsårene vokste frem hans store talent for løping, og han deltok i OL og fikk sin revansj. Når USA kastet seg inn i andre verdenskrig ble han sendt til Stillehavet og deltok i kampene mot Japan. I jakten på et styrtet alliert fly endte han selv i flyhavari midt på sjøen, som drepte åtte av mannskapet på 11. Mirakuløst nok overlevde Zamperini og en medsoldat hele 47 dager drivende rundt i en gummibåt – kun for å bli tatt som japanske krigsfanger, og havne i en leir med sadistiske offiserer.

Med andre ord ligger det i Zamperinis utrolige liv nok materiale til å fortelle en fascinerende historie over flere filmer. Og det begynner da også riktig så godt. Flyscenene i starten er elegant filmet og har en drivende spenning, og de 47 dramatiske døgnene på flåten er faktisk filmens høydepunkt. Nedtonet, brutalt realistisk og med en utrolig nerve blir vi vitne til tre fortapte mennesker desperate kamp for å overleve. I det Zamperini havner i krigsfangeleiren og konfronteres med sin sadistiske drittsekk av en japansk offiser (Ishihara), som får det som livsmotto å knekke den stae amerikaneren, bikker filmen tidvis over i parodi og deretter i unødvendig voldsporno.

Som med Mel Gibsons The Passion of the Christ fremelsker Jolie lange scener med eksplisitt og utmattende vold uten annet formål enn å vekke vemmelse. Hovedproblemet er dog hvordan Zamperini fremstilles, som nærmest en ukuelig superhelt som ikke lar seg knekke av noen ting og bare roper «bring it on!». Endimensjonal, karikert og svært lite troverdig. Vi kommer aldri under huden på denne helgenen og forstår ikke hans beveggrunner, annet enn at vi skal få se hvor utrolige sterke amerikanske militære var overfor de bedervede japanerne. Nei, ønsker du en god og realistisk krigshistorie fra Stillehavskrigen, se heller Clint Eastwood fantastiske Letters from Iwo Jima. 3 syltynne stjerner til Jolie & Co.

Fra en film med et slikt budsjett forventer vi topp teknisk kvalitet, og billedkvaliteten er da også blendene perfekt! Lydsporet (Dolby TruHD 7.1.2 Atmos) er også utsøkt raffinert med en herlig balansert surroundmiks og et forbilledlig dialogspor. På bonusfronten serveres vi bl.a. en dokumentar og Zamperini, mange utelatte scener og tre solide minidokumentarer som tar oss bak forskjellige aspekter av den fascinerende historien.