Anmeldelse: Toy Story 3

Med den svært originale, friske, sjarmerende, vanvittig morsomme og teknisk briljante Toy Story endret Pixar egenhendig spillereglene for animasjonsfilmens fremtid. Ingen studioer var i nærheten av å produsere like vitale, virkelighetstro, og med en historie som fenger både de yngste og de eldste (i svært stor grad er historiene faktisk myntet mest på de litt eldre av oss), filmer. Så satt vi da der da, i storsalen på Klingenberg en høstdag i ’95, med en stor dose skeptisk forutinntatthet, tro som vi var mot den tradisjonelle håndtegnede animasjonen. Toy Story slo oss i bakken og fikk oss, og hele filmverdenen med, til å omfavne dataanimert animasjon. Det gikk ikke mage årene før Walt Disney Studios (dessverre) annonserte at de la ned sin håndtegnede divisjon, et vedtak som heldigvis ble reversert med den fascinerende Prinsessen og Frosken (2010). Andre studioer kastet seg raskt på bølgen. Ikke minst fikk Dreamworks stor suksess med Shrek og Madagaskar – men ingen var (eller er) på samme nivå som Disney/Pixar.

Etter filmer som Monsterbedriften, De Utrolige, Ratatouille og Wall-E har vi vent oss til blendende animasjon fra Disney/Pixar, og selvsagt skuffer de heller ikke med svanesangen til Toy Story. Aldri har menneskene sett mer naturtro ut, og detaljnivået i bildene er meget imponerende. Her finnes ei heller ikke en stakkato bevegelse fra figurene. Men det er den morsomme, spennende og gripende historien som står i sentrum.

Der første film ut var en ren kompisfilm som handlet om å overvinne sjalusi og hjelpe en venn i nød hjem, så kom oppfølgeren (1999) og gav leketøyene et enda større følelsesregister der de var livredde for å bli forlatt/vokst i fra sin eier. Toy Story 3 videreutvikler disse følelses og hendelsesforløpet, men er i tillegg så mye mer. Det er tid for å reise på college for Andy, og lekene skal pakkes bort på loftet (med unntak av Woody som skal få bli med), ved en misforståelse havner de i søppla, men klarer egenhendig å rømme til nærmeste barnehage, en stor barnehage som styres av den svært så joviale kosebamsen Lotso (Ned Beatty). Men alt er ikke som det på overflaten ser ut som.

John Lasseter og Andrew Stanton trekker nok en gang frem fra hatten et overflødighetshorn av et manusskript der de uhemmet spiller på en rekke genre, fra regelrett slapstick komedie, via drama, thriller og bent ut elementer fra grøssere. Når våre venner, igjen, er i stor fare er det sheriff Woody som må trå til. Her får vi den reneste Flukten fra Alcatraz fra et miljø som minner om sinnssykehuset i Gjøkeredet og en dukke som tatt rett ut i fra skrekkfilmen Chucky, samt en søppelkvernscene som hentet fra Star Wars! Historien tar hele tiden uventede vendinger; alt fortalt på en så sømløs og overbevisende måte at vi glemmer at vi har med leke-tøy å gjøre. Vi kan ikke huske sist vi ble genuint rørt av en film, men faktisk klarer Toy Story 3 det også! Seks stjerner!

Disney leverer, som sedvanlig, prikkfri lyd- (DTS-HD) og billedkvalitet. På bonusfronten slår de til med en fullpakket egen disc med bl.a. kortfilmen ”Dag & Natt”, kommentarspor, bakgrunnsdokumentarer og en hel rekke spill og leker for barna. Savner dog en helhetlig bakomfilm.