: The Leftovers: Dyptgripende drama

14. oktober 2012 er den «magiske» datoen i The Leftovers. I det serien tar til er det gått 3 år siden ca. 2 % av Jordens befolkning forsvant – bokstavelig talt i løse luften. Ingen aner hvorfor de forsvant eller hvor. Det eneste alle kan enes om er at det er vanskelig å akseptere og leve videre med det totalt uforståelige, og den bunnløse sorgen.

I småbyen Mapleton, New York er Kevin Garvey (Justin Theroux) politisjef. Han sliter både på det personlige plan, og med en befolkning som stadig havner i konflikt med hverandre. Folk reagerer svært forskjellig på tapet av venner og familiemedlemmer. Noen lever i fornektelse, andre går rundt manisk depressive, mens de mest ytterliggående går sammen i en kult der alle går kledt i hvitt, kjederøyker og slutter å snakke; en av dem er Kevins kone, Laurie (Amy Brenneman). Nyreligiøse sekter popper opp og folk søker forklaring på det uforklarlige hos sjarlataner.

I sesong 2 har Kevin tatt med seg den nye familien, for en ny start, til småbyen Jardin, Texas. Byen kalles mirakelbyen fordi absolutt ingen derifra forsvant under Forsvinningen. Nye personer gir serien friskt blod, og bidrar til ytterligere mystikk. I tredjesesongen blir vi ikke mindre forvirret i det syvårsmarkeringen er i anmarsj.

Ett av våre hovedankepunkter mot mange TV-serier er at de i alt for stor grad gjentar seg selv sesong etter sesong, samt at karakterene står i ro. Så definitivt ikke med The Leftovers. Riktignok ligger hovedtematikken, hvordan komme seg videre, til grunn for all 3 sesongene, men handlingen og karakterene går igjennom en rivende utvikling og fornying. Nye spørsmål stilles, og forvirrer – men klistrer oss til skjermen.

https://www.youtube.com/watch?v=xKrptS0lZ38

Serien er så visst ingen lettfordøyelig materie, og det tar tid å komme inn i handlingen og ta inn over seg premisset. Men gir du den først sjansen vil du rikelig belønnes. Glimrende skuespill (spesielt fra Theroux og Ann Dowd), komplekse karakterer og en handling som stiller flere spørsmål enn svar gir oss noe. Tidshopp tilbake i tid tilfører stadig mer kjøtt på bena rundt både karakterene og deres fortid. Litt for mye dødtid i noen episoder, samt enkelthandlinger som fremstår unødvendig sære trekker noe ned.

Serieskaper Damon Lindelof (Lost) har kreerte en usedvanlig serie med et engasjerende plott som evner å overraske og samtidig gi oss noe til ettertanke. 5 sterke stjerner.

Blu-ray-utgivelsen byr på fortreffelig billedkvalitet, med usedvanlig lekre detaljer, skarphet og naturlige farger. Lydsporet (dts-MA 5.1) skuffer heller ikke, med stor detaljrikdom og god balanse i surroundmiksen. Svært nær toppscore.