Yes! Vi har vært på kino igjen!
Kinoenes redning?
Etter at kineserne kom frem til at det var en glup idé å stappe i seg pangoliner, infisert av virusbefengt flaggermusdritt, og kinoer verden rundt gikk i lockdown-modus, har det vært et heller magert filmtilbud for cineaster.
Nedstengte kinoer har derimot gitt en gullalder for strømmetjenester med rekordtilstrømming til blant annet Netflix og nykommeren Disney+ (som lanseres i Norden den 15. september), samtidig har filmstudioene utsatt premieren på sine storfilmer, og i ytterste konsekvens henvist dem til strømmetjenester. Premieren på Tenet har blitt utsatt flere ganger, men fra 28. august kan du altså se den på en kino nær deg (om den da er åpen).
Flere filmstudioer ligger nå nærmest i «krig» med kinokjedene og presser på for å krympe det eksklusive vinduet kinoene har for visning av en film, innen den kan lanseres i andre kanaler (som strømmetjenester, Blu-ray og VoD).
Et kinomarked plaget av avstandsregler, publikums frykt for å møtes i store forsamlinger (når vi så Tenet var kun ca. 20 % av plassene solgt) og tørke på storfilmer, setter mange kinoer nå sin lit til at Tenet skal redde begynnelsen på kinohøsten.
Filmen har definitivt kvalitetene som skal til for å tiltrekke seg et stort publikum, det store spørsmålet er om folk flest har blitt så godt vant med sin egen godstol, hjemlige komfort og mer enn brukbare actionfilmer fra Netflix, at de i hopetall vil strømme tilbake til landets kinoer. Vi har våre tvil…
Den kompromissløse regissør
Vi kan like godt avsløre det med en gang, Christopher Nolan er an av våre fremste regissør-favoritter.
Den kompromissløse, lekne, briten står bak klassikere som Batman-trilogien, Inception, Interstellar og den enestående krigsfilmen Dunkirk. Filmene hans ser, og høres, alltid ut som «a million dollar».
Så absolutt ikke av filmverdenes mest produktive regissører, men så legger da også Nolan all sin sjel og skaperkraft i sine kompromissløse kunstverk. Og ekte kunst, det tar tid å lage; noe han gjør uten å ta hensyn til hverken publikums forventninger eller kritikernes skarpe penner.
Det er Nolan selv som står bak manus i sine filmer, og mannen er ikke redd for å utfordre sitt publikum, med krevende, kompliserte historier og uventede/uforklarlige plottvendinger. I så måte er Tenet intet unntak.
Nolans eklatante lek med tid og rom
Nå er definitivt ikke en rett-frem-historie akkurat Nolans varemerke, noe dem av dere som har sett Interstellar kan skrive under på. I Tenet pakker han sin «signatur» inn i en miks av moderne James Bond, eksperimentell sci-fi og de mørkeste dommedagsprofetier, der det hele krydres med «invertert» tid.
John Davis Washington (BlacKkKlansman) er den kule, tilbakelent protagonisten hele historien sentreres rundt. Han går rett og slett under navnet «The Protagonist». Sammen med agenten (?) Neil (Robert Pattinson, som vi sist så i The Lighthouse) setter de ut på et oppdrag for, intet mindre, enn å redde verden fra nedsmelting i en metafysisk Armageddon.
Deres felles nemesis er den russiske oligarken Andrei Sator (Kenneth Branagh), med sin troféfrue Kat (Elizabeth Debicki). Sator er rik utenfor fatteevne, en globetrotter av rang der han nyder sine hviledager i gigantyachten langs Amalfikysten eller utenfor Vietnam. Hans kone holder han i et stramt rep, med trusler og psykologisk terror holdes hun innenfor hans «interessesfære» – for, om ikke han kan få henne, så skal ingen andre.
Plottet strammes til i det tidshopping/-invertering kommer inn som et sentralt element. Uten at vi skal avsløre for mye av handlingen, kan vi si såpass at det dreiser seg om Sators tilgang til tidsmaskiner som vrir tid og rom i flere dimensjoner – et konsept som gir Nolan uante muligheter til å vrenge med, og forvirre, historien; muligens litt for mye av det gode.
Der vi i geniale Inception ble utsatt for drømmesekvenser i flere dimensjoner, og Nolan i Interstaller tok den helt ut, blir tidsforskyvninger og parallelle dimensjoner helt sentralt i Tenet. Her kjører bilene baklengs, kuler «skytes» inn i løpet og menneskene, med tilførsel av kunstig oksygen, snakker baklengs mens varme blir til is.
I kjent Nolan stil tar han seg, helt bevisst, ikke bryet med å forklare eller bevise konseptet – dét overlater han til seerne. Skal du få noe ut av filmen, annet en spektakulære eksplosjoner og lekkert koreograferte scener, forutsetter det at du kjøper tidskonseptet.
Sanseorgie med emosjonelle mangler
Fra første scene, i det nasjonaloperaen i Ukraina sprenges, går det non-stop i et heseblesende actiontempo. Via operaen i Oslo til et såkalt frihavn kunstlager, forflytter våre venner seg til Estland, Italia, Vietnam og bakgatene i Mumbai i reneste James Bond-stil.
Men, i motsetning til relativt lettfordøyelige Bond, krever Nolan mye av sitt publikum.
Som alltid er det absolutt intet å utsette på de eksepsjonelle actionscenene i en Nolan-film. Fra scenen der en (ekte!) jumbojet sprenges på Oslo lufthavn, til heftig biljakt gjennom Tallinns gater, hardt fysisk håndgemeng i to dimensjoner, plutoniumjakt i hemmelige sovjetbyer, og den reneste geriljakrigen i månelandskap og grotter, tar han pusten fra oss. Selvsagt godt hjulpet av et fantastisk foto, signert Hoyte Van Hoytema.
Vi serveres en regelrett visuell festbonanza, der bruken av digitale spesialeffekter er nedtonet til det helt nødvendige, det hele akkompagneres av en særdeles bombastisk lydspororgie fra komponisten Ludwig Göransson.
Her er det ikke rom for å sovne under visningen av filmen, hjernen din bombarderes kontinuerlig med kompliserte teorier og tidshopp, mens det visuelle skriker imot deg, og ørene og kroppen hamres på av store pauker!
Men, midt i dette «angrepet» på alle sansene, virker det som om Nolan denne gangen nærmest har glemt det emosjonelle plan.
Vår protagonist utvikler umiddelbart sterke følelser for Kat, uten at historien støtter opp om det. Vi forstår ikke hvorfor han tilnærmet er klar for å sette hele operasjonen i fare for å redde henne. Ei heller kommer vi noe særlig under huden på noen av hovedrollene. De forblir endimensjonale og nærmest platoniske karakterer.
Jo visst er karakteren til Branagh en rendyrket klisjé av en russisk oligark, men den store Shakespeare-tolkeren kommer langt bedre fra denne russiske skurkerollen enn han gjorde i Jack Ryan: Shadow Recruit. Hans kone, Elizabeth Debicki (som vi snart får se som Diana) er filmens enbårne menneskelig alibi. Kat er den eneste vi kommer tett inn på, og føler hennes desperasjon og anger i det hun er tvunget til å bli i forholdet med psykopaten.
Washington er kul, om enn ikke like kul som i BlacKkKlansman, og glir lett inn i rollen som verdensvant agent – men vi får aldri tak i han som person, og/eller fatter hans beveggrunner. Noe som, mangel på menneskelig dimensjon, er en relativt stor svakhet i Nolans episke action-operette.
Kompromissløs konseptfilm
Det ligger tilsynelatende en dypere mening bak det hele, med hint om kritikk av dagens overforbruks- og miljøfiendtlige samfunn, der fremtiden er ute etter å straffe nåtiden, men det budskapet drukner litt i all støyen og kaoset.
Nolans kunstverk er ikke alltid av den lettfordøyelige typen, men samtidig noe man ikke stiller seg likegyldig til. Hans konseptfilmer kan tidvis bli noe i overkant tungtfordøyelige og vel «kunstneriske».
Et noget unødvendig kaotisk og uoversiktlig plott trekker ned, her er det nok flere som vil gå relativt spørrende ut av kinomørket, og føle at hjernen har blitt mentalt voldtatt, men vi ender likefullt opp med å dele ut 5 svake stjerner til Nolans siste «installasjon».
Anbefaler å se den flere ganger, aksepterer du alle Christopher Nolans tvister og fantasifulle grep kan vi love deg en regelrett joyride!
Fakta:
- Kino
- Release: 28. august 2020
- Regi: Christopher Nolan
- Med: John David Washington, Robert Pattinson, Elizabeth Debicki, Kenneth Branagh, Aaron Taylor-Johnson, Clémence Poésy, Michael Caine
- Genre: Action
- Land: USA
- År: 2020
- Tid: 2:30 t.
- Karakter: 5
1 hendelser på “Tenet”
Legg igjen en kommentar
Nei, det er ikke all sex som selger!
Ridley Scott gjentar bragden!
Woke-alarm!
Uforløst antiklimaks!
Kan de gamle mennene redde henne?
Nå sitter den!
Sprengkraft så det holder!
Gjeeeesp!
Jag har ingen dotter!
Is There Anybody Alive Out There?
Så useriøst av lyd og bilde å starte anmeldensen i full Trump style. «Etter at kineserne fant ut at det var en god ide å stappe i seg Pangoliner ,infiser med flaggermusdritt….»
Flaks det var kinesere. Hadde det vært en israeler så hadde det vel stått jødene. Hadde dette skjedd i afrika så hadde dere bare tatt alle under en kam og skrevet negerne?
Skjerp dere !
Make lyd&bilde great again
Kult med spisset lyric , men da må man være flinkere enn dette. Dette ble flaut.
Mh Henrik Breda