: Sully

Få flyulykker har fått mer oppmerksomhet enn US Airways Flight 1549 fra New York til Charlotte den 15. januar 2009. Skjønt «flyulykke» er vel en betegnelse flyets kaptein Chesley «Sully» Sullenberger (Tom Hanks) ikke ville sagt seg enig i. Han ville kalt hendelsen for en kontrollert nødlanding på vannet.

Eastwoods siste?
Vi har etter hvert fullstendig mistet tellingen over hvor mange ganger Clint Eastwood har erklært at dette, akkurat dette, blir hans aller siste film. Det sagt, så må han gjerne fortsette i mange år til om han leverer så gode filmer som Sully.

Første filmen som skulle bli Eastwoods siste var Gran Torino (2008). Etter dette har han levert sterke filmer som blant annet J. Edgar, Jersey Boys og American Sniper.

Eastwood har det med å fokusere på det personlige plan, gjerne om hverdagshelter som vokser med anledningen og utretter noe stort. I dette bildet passer den utrolige historien om Flight 1549 som hånd i hanske.

Vi serveres en historie om en helt, som aldri har forsøkt å bli en helt, men som kun har gjort jobben sin og som møter veggen mot et rigid regelverk og byråkrati. Det er åpenbart hvor Eastwoods sympati ligger, men det blir aldri påtatt eller overdrevet subjektivt.

Helt eller uansvarlig?
Som vanlig ved enhver ulykke med fly involvert blir det opprettet en granskingskommisjon. Etter å ha gjenskapt hendelsen i en flysimulator trekker de raskt konklusjonen om at Sully hadde tid nok til å nå tilbake til LaGuardia-flyplassen, og at den svært risikable nødlandingen på Hudson-elven dermed har unødvendig – og uansvarlig.

Under hardt press må Sully forsvare seg og sine handlinger for havarikommisjonen, samtidig som pressen kretser som gribber rundt sitt bytte og venter på nok en sensasjonell vending i den utrolige historien. For maskinene forteller jo at han hadde tid nok, men hva da med den menneskelige faktor?

Tidenes første
Som Sully lett lakonisk sier til granskingskommisjonen så vil enhver hendelse som ikke tidligere har inntruffet, være tidenes første. Det havarikommisjonen påpeker er at det er første gang et fly har fått ødelagt begge motorene som følge av bird strike. I tillegg er det først gang et jetfly har landet på vannet uten at noen omkom.

Airbus-maskinen blir, den iskalde januarmorgenen, truffet av en enorm flokk med gjess like etter avgang fra New York. Umiddelbart mister flyet fremdrift i begge motorene, og det mens det er i ferd med å klatre mot marsjhøyde. De befinner seg rett over at av verdens mest befolkingstette områder, og flyet med dets 155 sjeler om bord, er på full fart mot bakken. Fra flyet lettet gikk det kun 208 sekunder innen det fløt i Hudson-elven!

Og, om du har tilbrakt en vinterdag i New York, vet du hvor isende kalt og værhardt verdensmetropolen kan oppleves. Her står det om minutter.

Ubehagelig spenning
Selve, den korte, flyturen, blir skildret bitvis flere ganger gjennom filmen, og la oss si det sånn, det første vi gjør etter å ha sett Sully er så absolutt ikke å logge oss inn på norwegian.com for å se hvor neste langweekend skal tilbringes! Eastwood skildrer det hele med kjølig, nærmest dokumentarisk, eleganse. Her er ingen overdrevne fakter, spektakulære stunts eller påtatte stereotyper.

Etter intense avhør hos havarikommisjonen begynner selv Sully å tvile på om han virkelig gjorde det riktige valget. Kunne han ha nådd tilbake til flyplassen? Satte han passasjerenes liv, unødvendig, i fare, eller ville han ha styrete midt i en skyskraper på Manhattan? Tom Hanks er fullstendig fulltreffer i rollen som den helt ordinære flykapteinen som blir usatt for en helt ekstraordinær hendelse. Hanks er vel selve definisjonen på gjennomsnittamerikaneren, og i Sully briljerer han. Ingen store fakter eller overdreven dramatikk, ingen forutsigbare klisjeer, kun en vanlig mann som kjemper for sannheten og sitt ettermæle. Han fremstår usedvanlig ordinære, «kjedelig» og troverdig.

Så definitivt Hanks’ film, men også Aaron Eckhart, i rollen som annenpiloten, gjør en svært habil innsats. Laura Linney har en liten rolle som Sullys hustru, men det er stort sett Sully selv, og hans møte med det stivbente (og forutinntatte) byråkratiet som er i fokus.

I tillegg ønsker vi å fremheve det flott foto (Tom Stern), samt Eastwoods effektive og medrivende klipp. Det er som å være med i kabinen, eller som ufrivillige bivåner på Manhattan i det vi ser flyet styrte i elven.

I og med at filmen er basert på virkelige hendelser, så vet vi jo alle utfallet, like fullt makter Eastwood å holde dramatikken og den ubehagelige spenningen ved like filmen igjennom. Ikke minst godt hjulpet av det vellykkede grepet med stadige tilbakeblikk. Av og til faller han i fellen med å overforenkle og dramatisere, og selve forløsningen under storhøringen blir litt for klisjépreget, men det er for detaljer i det store bildet. 5 bunnsolide stjerner til dette dramaet fra vår nære fortid.

4k imponerer
Med utgivelsen av Sully får vi virkelig full glede av vår nye 4K-spiller; både lyd- (Dolby Atmos) og billedkvaliteten er av ypperste klasse! Surroundsporet oser av finesse og detaljer, samtidig som sofaen rister i det jetmotorene brøler ut og omkranser oss. Like fullt er dialogen alltid krystallklar. Billedkvaliteten gir en fenomenal dybdefølelse, stor detaljrikdom og utrolig lysstyrke. Filmen er da også skutt i 4K.

Bonusmaterialet består av en god bakomfilm, som fokuserer mye rundt filmingen i Hudson-elven, intervjuer med 3 av de som opplevde skrekkhendelsen, dokumentar om virkelighetens Sully, samt trailer..