Anmeldelse: Star Wars: The Mandalorian, sesong 1

Med kun én uke igjen til Walt Disney lanserer sin egen strømmetjeneste, Disney+, i Norden har vi fått en sniktitt på den første originalserien fra underholdningsgiganten: Star Wars: The Mandalorian, sesong 1.

Den 15. september lanseres Disney+ i Skandinavia, men allerede nå kan du tegne deg for norsk abonnement på tjenesten.

 

Mikke Mus kjøper Darth Vader

«Mikke Mus» har gitt oss tilgang til de tre første (av åtte) episodene av førstesesongen til The Mandalorian, så dette blir en noget amputert anmeldelse. Det sagt, det vi har sett lover godt!

Etter å ha svidd av 36 milliarder kroner for alle rettighetene til Stars Wars-universet, har Disney ikke hvilt på laurbærene de påfølgende åtte årene. Tre offisielle filmer i Star Wars-sagaen har de lansert, samt to spin-off-filmer. Ved lanseringen av Disney+ i USA i november i fjor, var den store nyheten en splitter ny originalserie, nettopp med utspring fra Star Wars-universet.

Så langt har Disney+ fått ca. 62 millioner abonnenter, noe som da også har gitt seg betydelig utslag på aksjekursen til selskapet bak Donald Duck og Mikke Mus.

Sidespor i sagaen

Handlingen i The Mandalorian er satt til tiden mellom Return of the Jedi og The Force Awakens, nærmere bestemt seks år etter at Luke, Leia og Han Solo beseiret Darth Vader og Keiseren. Imperiet er gått i oppløsning og lovløshet og anarki, med diffuse mafiabander, råder i galaksen.

Det er gullalder for dusørjegere, og den fremste av dem alle er «The Mandalorian» (Pedro «Narcos» Pascal). Han hyres av den karismatiske mafiabossen, med stormtropper på lønningslisten, «The Client» (Werner Herzog).

Oppdraget er klart nok, fang eller drep vedkommende med en kontrakt på hodet, men hvem det er og hvor vedkommende befinner seg er en gåte «The Mandalorian» må finne ut av.

I reneste spaghettiwestern-stil rir «The Mandalorien» ut på den golde prærien, på jakt etter sitt bytte. I en liten landsby serveres vi en shootout som bringer minnene tilbake til Gunfight at the O.K. Corral. Vi forventer nesten at selveste Clint Eastwood skal komme frem fra et hushjørne, med seksløperen i hånden, akkompagnert av tonene til Ennio Morricone.

Mandalorian er definitivt mer dyster og mørkere enn de tre siste filmene, men heller ikke fri for leken humor – noe vi åpenbart kan tilskrive manusforfatter, Disney-gjengangeren, Jon Favreau.

Hommage

Favreau står, i tillegg til forfatter, som serieskaper og utøvende produsent av serien – og hans fotavtrykk er umiskjennelig.

Selv en stor fan av de originale filmene tar Favreau vare på den eventyrlige og eksotiske stemningen fra gamle dager, samt dryppvis serverer oss mange nostalgiske referanser fra originalhistorien.

I den første trilogien ble vi kjent med dusørjegeren Boba Fett, som fanget og frøs ned Han Solo for Jabba the Hut; «The Mandalorian» benytter seg av samme teknikk. I baren, i åpningsscenen, er det så vi fortsatt kan kjenne den svidde laserlukten etter Hans Solo og Greedos ubetalelige skytescene fra A New Hope.

De sære fabelkarakterene som piper uforståelige lyder eller snakker totalt fremmede språk er med, det samme er fantasidyr, en krysning mellom pirayaer og dinosaur, som man kan ri på, det irriterende Jawa-folket får vi et gjensyn med, samt håpløst naive og irriterende droider. Og, ikke minst, gigantiske romskip som speeder med lysets hastighet fra planet til planet.

Spesialeffektene er i svært stor grad av samme teknikk som de tre originale filmene, med miniatyrer i stedet for massiv bruk av dataanimasjon. Det gir serien en litt gammeldags look, som kler det skitne og ukonvensjonelle universet.

Hovedankepunktet vårt, så langt i serien, er mangel på karismatiske personer, karakterer som vi føler med og bryr oss om. Her får vi ingen karakterer á la sjarmerende Han Solo eller naive, høyst menneskelige, Luke. «The Mandalorian» blir for mye av en følelsesløs maskin som innimellom ytrer enstavelsesord bak den tette masken.

Kun i små glimt fra fortiden til «The Mandalorian» aner vi en tøff, menneskelig barndom, som har formet ham – men så langt har hans karakter for lite kjøtt på benet. Det sagt, så vet vi at rollegalleriet vil ekspandere i løpet av førstesesongen.

Fansen vil juble!

The Mandalorian glir sømløst inn i det tradisjonsrike Star Wars-universet, og actionscenene samt romhoppingen er i en klasse for seg. Komikken blir innimellom på grensen til irriterende infantil, men det har vi (nesten) tilgitt i det første episode kulminerer i møte mellom «The Mandalorian» og en bitteliten, rynkete, grønn mann med store ører…

Småvanskelig å dømme en serie ut fra kun tre episoder, men det vi har sett lover godt for en underholdende og spennende fortsettelse. Liker du originaltrilogien vil du omfavne serien.

Det er bare å sette kryss i kalenderen den 15. september! 4 sterke stjerner til en serie som utvider den fascinerende Star Wars-sagaen, og det i reneste western-stil.

PS! 15. september slipper Disney+ Norge de to første episodene av sesong 1, deretter følger én episode hver fredag. Sesong 2 lanseres den 30. oktober.