Episode IX er et visuelt spektakulært avslutningskapittel av den legendariske Star Wars-sagaen – men den makter ikke å treffe oss på det emosjonelle plan.
«Menneskelige» spesialeffekter
For snart fire år siden hadde vi gleden av å møte regissør J.J. Abrams på SXSW i Austin, Texas. Han fortalte oss opprømt om regien av Star Wars: The Force Awakens, som hadde premiere fire måneder tidligere.
Abrams viktigste budskap til filmpressen var vektleggingen av den menneskelige faktor i den digitale medieverden. Kort oppsummert: En film stappfull av spektakulære spesialeffekter uten en god, menneskelig historie som vi kan relatere oss til, vil ikke ha noen fremtid.
«You do a Star Wars movie, you’re never going to get away from an incredible amount being done in CG. We would use CG more often than not to remove a puppeteer, a rig, legs of performers sticking out of the bottom of creatures. The idea was, in the case of Star Wars, to both create a sense of analog when it wasn’t and most importantly make sure the humanity of the characters wasn’t getting lost. The challenge with what we all do, using whatever technology we use, is to hide it.»
Abrams utdypet ved å fortelle at han kun hadde skutt ca. 10 minutter av Star Wars – The Force Awakens før han følte at de måtte legge til mer «menneskelighet».
Med The Rise of Skywalker har dessverre Abrams syndet mot sine egne prinsipper.
Less is More!
Less is more er et fint uttrykk, og en retningslinje vi vil anbefale filmskapere å følge; denne runden er uttrykket snudd fullstendig på hodet.
Her har man sett på tidligere actionscener i Star Wars-universet og rett og slett multiplisert alt med 10. Visuelt flott, men innholdsmessig tomt, rotete og veldig eksaltert ut av proporsjoner. Mange av actionscenene fremstår anmassende, forvirrende, og er som å bivåne et mega-avansert dataspill.
Det hele ser flott og spektakulært, dog noe dystert, ut, men hvor blir det av den menneskelige faktor? Hva hendte med karakterer vi skal relateres oss til, og bry oss om? De rett og slett forsvinner i en gigantomanisk onanifest av en spesialeffekt- og actionsuppe.
Gamle helter
Samtlige av de tre store stjernene fra originalfilmene (Harrison Ford, Carrie Fisher og Mark Hamill) har fått skinne i den nye avslutningstrilogien. Etter at Fisher døde i 2016 har de denne gangen benyttet seg av en miks av arkivopptak og digitalt gjenskapt ansiktet hennes – og det fungerer overraskende bra.
Prinsesse Leia (Fisher) har også denne runden en fremtredende rolle i det opprørene nok en gang må nedkjempe Sithene og «The First Order»; og Leia er ikke det eneste «spøkelset» som trekkes frem fra glemselen.
Uten å røpe detaljer finner vi det utilfredsstillende at en av de mest markante personene plutselig gjenoppstår, uten noen videre forklaring enn at vedkommende muligens er klonet. Med dette grepet frarøves også en av sagaens mest sentrale karakterer sin viktigste misjon…
Det hele virker som et desperat plottgrep som ikke var planlagt fra begynnelsen av den siste trilogien.
Et gryende forhold
Hovedkarakterene i den siste trilogien har hele tiden vært den omvendte (fra den gode til den onde siden) Kylo Ren (Adam Driver) og hans forhold til den mystiske heltinnen med uklar bakgrunn, Rey (Daisy Ridley).
Det er deres relasjon, og utvikling av forholdet som er filmens sterkeste momentum, og både Driver og Ridley gjør solide rolletolkninger, tross tidvis hårete dialog.
Underveis i filmen ligger det en undertrykt, økende erotisk kraft dem imellom, samt at det knytter seg en viss spenning til hvordan forholdet vil avslutte sagaen. Vi kan vel røpe såpass mye at avslutningen blir noe av et antiklimaks uten den forjettede forløsningen vi hadde håpet på.
Halser avgårde
Det er så mange karakterer, bihistorier og tråder som skal knyttes sammen at det er nok materiale for minst to filmer. Heltene jakter på artefakter i reneste Indiana Jones-stil, hopper fra galakse til galakse, introduseres for nye karakterer og skyter ned stjerne-destroyere unna for unna.
Legg til at Abrams hvert 20. minutt skal ha inn en episk romkamp som på død og liv skal overgå den originale trilogien, og man får oppskriften på en film vi ikke lar oss rive med av, eller makter å følge.
Historien er kaotisk, relativt uengasjerende og etterlater ingen pusterom for ettertanke, gode samtaler eller møysommelig oppbygging av karakterene. Det hele føles som en non-stop berg-og-dalbane der det er spesialeffektene og action som står i fokus.
Hele plottet føles i tillegg som et oppgulp og regelrett gjenbruk av noe vi har sett før i denne romsagaen – her er det ikke tenkt én ny tanke. Alle tegn på nytenkning, modige valg og forfriskende komikk fra Episode VIII er som forduftet fra Andromedatåken.
Sterke skuespillere som Jason Isaac og Keri Russell føles bortkastet, mens andre karakterer forsvinner ut av sagaen uten en tilfredsstillende forklaring. Og hvorfor i all verden introduseres vi for den nye opprøreren Jannah (Naomi Ackie) når hun er fullstendig uvesentlig for historien? Det hele vitner om en rekke omskrivninger av manuset (hele fire personer er kreditert for manus), der man etter hvert har mistet helheten av syne.
Alle skal tilfredsstilles
Misforstå oss rett, alt er slettes ikke katastrofalt med Episode IX, men det er dessverre gjort alt for mange kompromisser underveis fordi man på død og liv har ønsket å tilfredsstille alle.
Alt fra hardcore fans, til actionfantaster oppvokst med Transformers-filmene til en ny generasjon unge kinogjengere og Disneys aksjonærer skal få det de ønsker seg med avslutningseposet – og da har man mistet fokus på målet underveis.
Rey bærer mye av filmene på sine vevre skuldre, noe hun lykkes relativt godt med i en miks av usikker sårbarhet og bestemt tøffhet, men her burde «noen» ha gått inn og klippet filmen kraftig ned, lagt mer vekt på mellommenneskelige relasjoner og karakteroppbyggende scener, så kunne The Rise of Skywalker blitt en Star Wars-film verdig.
Slik filmen nå fremstår er den dessverre blant sagaens svakeste, det er så man mistenker at selveste George Lucas har sittet med en klam hånd på rattet. 3 særdeles middelmådige stjerner.
Fakta:
- Kino
- Release: 18. desember 2019
- Regi: J.J. Abrams
- Med: Adam Driver, Daisy Ridley, Oscar Isaac, John Boyega, Billie Lourd, Carrie Fisher, Richard E. Grant, Keri Russell, Mark Hamill, Harrison Ford
- Genre: Eventyr
- Land: USA
- År: 2019
- Tid: 2:21 t.
- Karakter: 3
1 hendelser på “Star Wars Episode IX –The Rise of Skywalker”
Legg igjen en kommentar
Kan de gamle mennene redde henne?
Nå sitter den!
Sprengkraft så det holder!
Gjeeeesp!
Jag har ingen dotter!
Is There Anybody Alive Out There?
Pinlig dårlig!
Italiensk spionlek
Glanset kiosklitteratur!
Musikk til begjær!
Ser du liker The Last Jedi, altså nr VIII. Da har du ingen anelse hva Star Wars er, TLJ car en skamplett. Absolutt ikke ‘vågal og nytenkning’. Ruin Johnson radbrakk Luke Skywalker, kjørte på med SJW tema og helt unødvendig ‘side quest’ Han var så opptatt av å subvert expectations at han drepte Snoke,the big bad villain slik at film 9 måtte starte fra bunnen av.
Kjempeflott at JJ Abrahams rett og slett hvisket den ut av eksistens. Den blir litt masete iom at han måtte få til to filmer på 2.5 time. Synd filmen ikke var 1t lenger. Ellers var det en bra film.