: Skuffende alien-gjensyn

Roland Emmerich elsker gigantomane big-budget filmer (Godzilla, The Day After Tomorrow, 2012, 10.000 BC), i så henseende var nok Independence Day (1996) hans våte drøm som kom i oppfyllelse – og det var faktisk en veldig underholdende og morsom film. Med munnrappe Will Smith, og den bekymrede forskeren Jeff Goldblum i hovedrollen, fikk de, med glimt i øyet, kick some alien ass! Oppfølgeren er langt ifra så forfriskende.

 

Brorparten av skuespillerne fra originale vender tilbake i årets versjon. Merkelig nok presenterer de oss for et 2016 som er langt mer teknologisk avansert enn i virkeligheten, men la gå, det er «hjernedød» sci-fi vi skal kose oss med, og våre aliens-«venner» er tilbake – i et MYE større romskip.

 

Det første de gjør er å knuse basen på Månen, deretter legger gigantskipet seg som en klam hånd (mistenkelig likt aliens som suger seg fast i ansiktet i Aliens) over hele Atlanterhavet, og begynner å borre seg inn i Jordens indre. Til tross for at alle verdens nasjoner tilsynelatende har funnet fred med hverandre (halleluja!) etter den traumatiske opplevelsen i 1996, og nå allierer seg mot inntrengerne, har de ingen sjanse til å ramme dem militært – nok en gang må de sette sin lit til Jeff Goldblum, og sønnen til Will Smith. Jessie Usher spiller Dylan Hiller, jagerpilot og sønnen til den legendariske karakteren til Will Smith, som partner/kranglekompis har han med seg den cocky og overmodige Jake Morrison (Liam Hemsworth). Inn fra sidelinjen kommer psykiateren Marceaux (Charlotte Gainsbourg), for hun kan tolke språket og tegnene deres…

Som om ikke det var nok karakterer kommer nok en gang ekspresidenten (Bill Pullman) på banen, tilsynelatende sprøyte gal, og hans datter (Maika Monroe), som selvsagt er jagerpilot og kjæreste med Jake. Med andre ord, her er det nok karakterer og bihistorier å holde følge med; nevnte vi forresten at de får med seg en afrikansk krigsherre (med macheter) til å bekjempe aliens?

 

Problemet er at karakterene denne gangen med et hederlig unntak av Goldblum) er fullstendig endimensjonale pappfigurer som vi overhodet ikke interesserer oss i, eller bryr oss om hvordan det går med dem. Klisjépregede personer med en lang rekke av forutsigbare (slappe) one liners, og en syltynn historie å fortelle. I tillegg er selve hovedplottet alt for forutsigbart uten hverken nerve eller en spennende dramaturgisk utvikling.

 

Resurgence vil ikke få det til å rikke i rockefoten for andre enn hardbarkete nostalgikere, i tillegg er filmen overraskende kjedelig og langtekkelig. Vi får en mengde imponerende spesialeffekter og noen heftige actionscener – men det er også det hele. 3 særdeles middelmådige stjerner til denne unødvendige filmen.

 

Om ikke filmen blåser oss av banen, så lot vi oss imponere over den fortreffelige tekniske kvaliteten på 4K UHD Blu-ray-discen. Lytefri billedkvalitet og et herlig, og innholdsrikt, surroundspor (dts-MA 7.1). Bonusmaterialet består av kommentarspor, utelatte scener, bloopers, stillbilder, tilbakeblikk på 1996 og en solid bakomfilm. NB! Filmen gis også ut i 3D-versjon på vanlig Blu-ray.