anmeldelse: Ocean’s 8

De tre Ocean’s Eleven-filmene, med George Clooney og Brad Pitt i hovedrollene, om de elegante svindlerne som tømmer casinoer i Las Vegas, ble alle store suksesser, og fløt mye på sjarmen og dialogen mellom de ledende hovedrolleinnehaverne.

I «jente-versjonen» har vi forlyttet oss fra glamorøse Vegas til skyskraperjungelen på Manhattan. Oceans søster, Debbie (Sandra Bullock) slipper ut etter fem år i buret, og går umiddelbart i gang med smånasking og svindel – men hun har langt større ambisjoner: Stjele de franske kronjuvelene.

I forbindelse med en spesialutstilling på The Met får Debbie og partner in crime Lou (Cate Blanchett) med seg syv søstre for å stjele diamantsmykket toussaint. Den «unike» planen er at Helena B. Carter skal kle opp Anne Hathaway mens Rihanna skal hacke systemet – i reneste Olsenbanden-stil…

Tidvis småhumrer vi i sofakroken, men dette er langt fra like friskt og innovativt som Clooney og Pitt-filmene. En fullstendig middelmådig svindlerfilm, med gode skuespillere, som dessverre aldri får muligheten til (med unntak av en herlig karikert Hathaway) å skinne, samt et halvhjertet manus og et plott som ikke evner å engasjere nevneverdig. Tre stjerner.

Lydsporet imponerer i en litt lydfattig film, mens billedkvaliteten mangler det siste lille på skarpheten til å fortjene full score for en 4K-utgivelse. Helt ok bonusmateriell med noen utelatte scener, trailers og to minidokumentarer.