: Mumien: Dragekeiserens grav

Dette er åpenbart del i en serie mumie-filmer, og det gjør det for oss som ikke har sett forgjengerne litt vanskelig å skjønne hvem personene vi møter er. Til gjengjeld blir rollene spilt av irriterende udu- gelige skuespillere. Litt bedre blir det når actionsekvensene kommer i gang, skyting og slåssing krever ikke mye vare og forfinete følelser, heldigvis.

Mumiegenren har vært i bruk siden tidlig på trettitallet i film. Riktignok ikke så spektakulært som her, men vi kjenner igjen det meste. Ikke minst er det lett å se at manusforfatteren har sett sin James Bond, og ikke minst har han nesten blåkopiert flere utgaver Indiana Jones, og da er det mye bedre å se originalene. Også her dreier det seg om arkeologi. Mor som skriver mumiebø- ker på slottet hjemme, mens far skyter ørret i elva utenfor. Sønnen graver ut terrakottakrigere i Kina. Her kommer han over en keiser som styrte landet med terror på den tid den store muren ble bygget. Keiseren ønsket seg evig liv, og fikk det nesten til. En væske i en krukke kan vekke ham tilbake, og så skjer. Resten av historien går med til å fortelle hvordan arkeologene og en evigung spådame forsøker å drepe ham for godt. Vi er innom fantastiske gatebilder og stilsikker nattklubb i Shanghai, Shangri La med templer, avskyelige snill- slemme snømenn samt gigantiske snøskred før det endelige oppgjør. Det hele tatt opp delvis i Kina, med tusenvis av statisthærer, fullpakket action, utrolige effekter, samt skrekk og gru innenfor 11-års grensen. En dose romantikk selv- følgelig også. Forutsigbart alt sammen, men imponerende som slike kinesiske eventyr ofte er. Nei, se heller noe originalt fra den kanten. Herved er Flyvende dolker som kom sammen med desembernummeret av Lyd & Bilde anbefalt. Filmen får tre stjerner. Ekstramaterialet inneholder flere smålike bakomfilmer som får fire stjerner.