Anmeldelse: Mitt liv med Liberace

Den ekreeksentriske, og styrtrike, Wladziu Valentino Liberace tjente svært gode penger som fast entertainer i Las Vegas med sitt ekstravagante pianoshow. Han elsket glam og glitter – og unge gutteromper. En av hans (heldige?) utkårede ble den 19-årige Scott Thorsen (Matt Damon). Filmen er basert på hans biografi om livet med skrullen.

Som 62-åring legger Liberace sin elsk på den unge og feminine Thorsen, og det tar ikke lang tide før de deler bolig, mat og seng sammen. Barnehjemsbarnet Thorsen ser Liberace som en slags farsfigur og godtar de utroligste ting for å tilfredsstille sin «herre», deriblant en omfattende plastisk operasjon av ansiktet for å ligne mest mulig på den unge Liberace! Men akk, yngre gutter står i kø for å overta hans plass – og det hele ender i en bitter rettssak. Soderbergh (regi) gir et herlig skråkblikk inn i hans absurde liv, der fasade og utseende betyr alt, og hans usannsynlige sexdriv. Filmen blir dessverre litt for monoton og går ikke nok i dybden på pianomesteren, men det superbe skuespillet fra både Douglas og Damon løfter filmen mange hakk. Ubetalelig! Fire sterke stjerner!

Trolig på grunn av filmens kontroversielle, og eksplisitte, tematikk (homofili) hadde Soderbergh store problemer med å få finansiert den, ei heller maktet han å oppnå kinodistribusjon; når det er sagt så er vi blitt vant med TV-serier fra HBO med teknisk topp kvalitet, da er det merkelig at det samme selskapet ikke klarer å levere like god kvalitet på sine TV-filmer. Lydsporet er upresist, hult og fullstendig uten dybde, billedkvaliteten er varierende, fra dårlig til bra. Intet bonusmateriell.