: MirrorMask

Strålende abstrakt fortalt, filmen er gjennomgående en visuell nytelse i den reneste Salvador Dali-stilen. På mange måter minner MirrorMask oss mye om Alice in Wonderland, der både Alice og Helena trer inn i en drømmeverden der hva som er opp er ned og hva som er ned er opp, og ingenting er hva det først gir inntrykk av. På veien møter de begge de merkeligste figurer, dog er nok karakterene i MirrorMask hakket skumlere enn i Alice. MirrorMask har nok også hentet noen elementer fra The Labyrinth, der den ungen piken må trosse skumle farer på den lange reisen for å komme hjem, og der hun til stadighet ser ut til å komme lenger fra målet. For her er så visst ikke historien lineær, den hopper fra de fascinerende drømmesekvensene til nåtiden (?), befriende fri for at alt skal forklares med teskje. Her er det lov å tenke selv og danne seg sine egne sannheter. MirrorMask går heller ikke av veien for å ta opp kontroversielle temaer som død. Slike familiefilmer trenger vi flere av. God fornøyelse!

Lydkvaliteten er meget bra mens billedkvaliteten til tider er noe blodfattig. Av bonusmateriell er det hele åtte minidokumentarer (av varierende interesse) der vi blir med bak den fascinerende scenografien, samt kommentarspor av regissør og manusforfatter.