: Melancholia

I Melancholia er von Trier tilbake på sitt absolutt beste etter en lengre periode hvor han har krevd mye fra sitt publikum i de mindre konvensjonelle filmene Dogville (2003) og Manderlay (2005), hvorpå han deretter serverte den særdeles lette komedien Direktøren for det hele i 2006 og da han har skremt vettet av folk med sin Antichrist i 2009. Melancholia er så definitivt signert Lars von Trier, og denne gangen har han laget et episk mesterverk som er så kontrastfylt og vakkert at man nesten lurer på om han parodierer seg selv.

Filmen forteller historien om søstrene Justine (Kirsten Dunst) og Claire (Charlotte Gainsbourg) og hvordan de to har et meget forskjellig reaksjonsmønster på Jordens undergang. I filmens første del skildres bryllupsfesten til Justine. Den feires med familie og nære venner på en gedigen herregård et sted på landet. Her får vi servert alle eksempler på det borgerlige liv og latter, simultant med en skildring av hvor vanskelig Justine har det med å finne lykken i en slik prisgitt stund. Hun faller ut og inn av virkeligheten og kvelden ender med at hun blir forlatt av sin nye ektemann Michael (Alexander Skarsgård).

Melancholias andre del fokuserer på tiden etter bryllupet, hvor Justine er dypt deprimert og har flyttet inn hos Claire, hennes ektemann (Sutherland) og deres sønn. Etterhvert kommer det fram at en planet ved navn Melancholia er på kollisjonskurs med Jorden, og både Justine og Claire går gjennom en stor forandring i møtet med apokalypsen.

Lars von Trier har virkelig lykkes med sin historie om tomheten i det jordiske livet og den store lengselen og begjæret av livets undergang. Han dyrker det sublimt vakre og tegner opp et scenario som stiller store spørsmål rundt menneskesinnets forventninger og mønstre. Filmen er gjennomgående fengslende fra den fantastiske prologen, som forøvrig er noe av det flotteste som er laget på film, til de to hoveddelene av filmen som river to svært forskjellige karakterer i ulik retning, samtidig som de to forenes i møtet med en uungåelig skjebne.

Gainsbourg og Dunst glitrer i sine roller, og sistnevne fikk prisen for bestre kvinnelige hovedrolle i Cannes. Det kan godt hende at von Trier hadde fått Gullpalmen, om det ikke hadde vært for hans svært uheldige uttalelser om Hitler og Nazi-Tyskland under pressekonferansen, som endte med at han ble kastet ut av festivalen. Uansett hva han har sagt og hva folk måtte mene om ham som person, så kommer man ikke utenom at Melancholia er en fantastisk film som befester von Triers posisjon som en av de fremste regissørene vi har sett i Europa de siste femten årene. Seks stjerner.

Dette er en film som er utmerket i filmsamlingen, og da er det godt at utgivelsen på Blu-ray er særdeles bra. Ekstramateriellet (bl.a. bakomfilm, trailer, spesialeffektene, kommentarspor) er interessant, informativt og flott presentert. Det audiovisuelle er svært tilfredsstillende og når nesten helt til topp. Kjøp anbefales på det varmeste!