: Masters of Sex, sesong 1

William Masters (Michael Sheen) revolusjonerte amerikanernes og europeernes forhold til sex med sin pionerforskning av menneskelig seksualitet på 1950- og ‘60-tallet. Sammen med sin partner, Virginia Johnson (Lizzy Caplan) studerte de godt over 10.000 orgasmer – det hele nøye målt og loggført etter alle vitenskapelige kriterier.

Vi begynner på slutten av 1950-tallet og møter gynekologen/kirurgen Bill Masters, som er den reneste stjernen (og pengemaskinen) for universitetssykehuset i St. Louis. Men straks han begynner å lufte tanken om seksualforskning, med menneskelige forsøkspersoner, møter han motstand og massiv fordømmelse. Ved hjelp av sitt vennskap med sjefen (en glimrende, plaget Beau Bridges) trosser de styret og går i gang bak lukkede dører. De tar ikke lang tid før de selv deltar i prosjektet, med hverandre…

Jo visst er det mye utilslørt sex i serien, men den er faktisk enda sterkere i sin skildring av det mellommenneskelige dramaet, og får på en utsøkt og subtil måte frem den enorme kompleksiteten i seriens to hovedpersoner. En svært kompleks Dr. Masters som er stiv og tilkneppet, med en barndom som tynger hele hans voksne liv, samtidig som han gradvis åpner seg for Virginia, og hele tiden brenner for sitt banebrytende arbeide.

I tillegg har de tatt tidsperioden fullstendig på kornet, ned i de minste detaljer, samt menneskenes mentalitet. Noe kun Mad Men har maktet like godt. Alt fra biler, hus, interiør og klær setter oss i riktig modus, og menneskene er preget av at det er «a mans world». Ikke minst fremkommer dette i at kvinner hverken skal nyte, begjære eller ta initiativ til sex (med mindre de da er horer og/eller promiskuøse) – og «ingen» har engang hørt om klitoris. Med Masters og Johnsons forskning rystet de en hel verden, og frigjorde kvinnene.

En fantastisk serie med utsøkt skuespill og et glimrende plott, men litt for ofte faller man i klisjé-fellen og tenderer mot genren husmorromantikk på sykehuset. «Alle» har sex med alle, sjalusien syder og (de litt konstruerte) intrigene bobler. Fem solide stjerner.

Lydbildet (dts-MA 5.1) er imponerende fyldig og innholdsrikt, og fremhever dialogsporet. Billedkvaliteten er så godt som perfekt med nydelige/naturlige farger, slående kontraster og et godt sortnivå. Bonusmaterielat byr på kommentarspor, utelatte scener, en minibiografi om de virkelige personen (alt for kort!), portrett av Sheen og Caplan og en meget kort bakomfilm. Ok, men for grunt og lite.