anmeldelse: Marvel’s Luke Cage, sesong 2

Under et urettmessig fengselsopphold ble Luke Cage (Mike Colter) eksperimentert med, noe som gav ham superkrefter og gjorde ham (tilnærmet) usårlig. Hjemme i Harlem søker Cage anonymitet og en tilbaketrukket tilværelse, men gjengkriminaliteten, som også påvirker hans nærmeste, tvinger ham til å ta affære. Slik ble vi kjent med den uvanlige superhelten i første sesong.

I sesong 2 har han, motvillig, akseptert sin egen superheltstatus og omfavnet det «moderne» livet på sosiale medier, samtidig som han må slåss mot sin egen fortid og indre demoner, samt forsøke å ta vare på sin egen menneskelighet.

https://www.youtube.com/watch?v=sB1in0KkoG4

Serien spinner rundt et ikke så veldig originalt plott, i det vi blir med bak kulissene til mer eller mindre tradisjonelle gangstere som alle ønsker å kontrollere sitt område med narkotika, utpressing, nattklubber og prostitusjon. Mer utradisjonelt er det at seriens kingpin er en kvinne. Med Cottonmouth (beklageligvis) ryddet av banen i forrige sesong må Cage nå få en ny nemesis å bryne seg på. Han kommer i form av jamaicaneren Bushmaster (Mustafa Shakir).

Mike Colter gjør en fin jobb som den innesluttede einstøingen Cage, men er ingen utpreget karakterskuespiller. Når Cage skal tilføres, sårt tiltrengt, dybde kommer Colter til kort. Derimot er det det sterke damelaget som imponerer, med Rosario Dawson som hans personlige sykepleier og kjæreste i spissen, samt Simone Missick som den skadeskutte politibetjenten som kjemper seg tilbake på jobb, og den herlig kyniske og totalt dobbeltmoralske gangsterkvinnen Dillard (Alfre Woodard). Den nylig avdøde Reg Cathey (House of Cards) gir varme og tilfører nyanser til superhelten som Lukes far.

 

Som i forrige sesong spiller musikken en av hovedrollene i serien, og i sesong 2 er den mer variert og heftigere enn noensinne. Fra gangsternes hip-hop til fengende jazz- og bluestoner får vi store mengder med herlig, svingende musikk; til og med litt reggae er det gjort plass til.

Lucy Liu (Charlie’s Angels) har regissert den første episoden, og gjør ikke skam på seg, men serien ville hatt godt av en noe strammere regi, og en hardere runde på klippebordet; 40-minutters episoder ville tjent den godt, for her blir det litt for ofte unødvendig dødtid. 4 sterke stjerner til den kuleste superhelten.

Anmeldelsen er basert på de 6 første (av 13) episodene. Hele sesong 2 kan strømmes fra den 22. juni.