: Lost in Space!

Basert på, den svært vitenskapelige, suksessromanen til Andy Weir følger vi en bemannet romferd med NASA-forskere til Mars. I det en voldsom storm bryter ut blir de tvunget til å avbryte ekspedisjonen før tiden, og en mann omkommer. Tror de…

Men biologen Mark Watney (Matt Damon) har selvsagt overlevd. Og nå befinner han seg mutters alene på den svært øde ørkenplaneten, og det med begrenset tilgang på luft, vann og mat, samt ingen mulighet til å kommunisere med Houston. Gode råd er dyre, men Watney er ikke av den pessimistiske eller tiltaksløse typen som gir opp etter første hinder. Men hvordan bevare moralen, og sinnet, i komplett ensomhet?

Vår mann på Mars blir etter hvert oppdaget av Houston, og får i gang en enkel kommunikasjon, filmens drivkraft er dog alle prøvelsene han utsettes for, og hans utrolige kreativitet for å mestre dem. Selv i det dypeste mørket biter Watney tennene sammen, lirer fra seg en ironisk/sarkastisk kommentar og insisterer på at han skal overleve. Du kommer virkelig tett innpå karakteren, heier på ham og biter negler i det han ser ut til å ende sine dager på den rød planeten. Avbrekk fra det intens livet på Mars kommer i form av at alle de kloke hodene hos NASA legges i bløt for å klekke ut en plan for å få vår mann tilbake. For NASA vil det være en PR-katastrofe av dimensjoner om de ikke klarer å redde ham, noe toppsjefen (Jeff Daniels) er meget klar over.

Ridley Scott er så visst ikke ukjent med filmer som foregår i det kalde, ugjestmilde, enorme verdensrommet. Med klassikere som Alien og Prometheus har han levert oss stilsikre, lekre og intenst spennende filmer fra det store intet. Med The Martian får vi fortsatt en intenst spennende, og teknisk nydelig film, men det dystre plottet lyses opp av en svært sarkastisk og lunefull humor fra Watney. Av og til litt vel overdrevet, men du verden, han er virkelig en likandes kar som passer perfekt inn i et amerikansk PR drømmeperspektiv der alle, mens de holder hånden på hjertet og synger nasjonalsangen, skriker ut: «Bring him home!»

The Martian er en film som krever svært mye av hovedrollen, i og med at Matt Damon er alene på lerretet i bortimot 75 % av spilletiden. En oppgave han mestrer med glans. Lange enmannsdialoger, eller voice over, er vanskelig å lykkes med på film, Sir Ridley har løste dette delvis med mye bruk av videodagbok, der Watney snakker inn i sitt GoPro-kamera, noe som er et svært virkningsfullt grep og gir filmen autentisitet og nærhet. Og muligens lærer du noe viktig om realfag underveis, i det vi blir vitne til en kamp mellom vitenskapen og naturen. Så definitivt en intenst medrivende og spennende film, med topp skuespill fra den mest «man-next-door»-skuespilleren USA har å by på. 5 solide, høyst anbefalte, stjerner.

Les flere anmeldelser av Matt Damons filmer her!

Som alltid i en Ridley Scott-film kan du forvente nydelig foto og klipp, noe The Martian byr på til det fulle, og som i Blu-ray-utgivelsen kommer til sin rett. Knivskarp billedkvalitet, men 3D-bildet gir tidvis et litt for mørkt bilde. Et herlig mikset lydspor (dst-MA 7.1) med trøkk og et utrolig detaljertlydbilde, gjør dette til en virkelig referansefilm for surroundanlegget. Bonusmaterialet skuffer med fraværet av en fullgod bakomfilm, vi får to minidokumentarer med intervjuer og fokus på kostymene, i tillegg er det bloopers, stills, trailer og noen «falske» dokumentarer.