: Orange Is the New Black

TV-serien Orange Is the New Black har i de siste årene vunnet nærmere 50 internasjonale priser og blitt en av de største suksessene til strømmetjenesten Netflix. Til tross for at tematikken definitivt ikke har vært et uprøvd landskap i underholdningsbransjen, har beretningen om livet på institusjonen Litchfield hatt en enorm appell til publikum verden over.

 

For noen måneder siden ble det annonsert fra Netflix og serieskaper Jenji Kohan, at sesong 5-7 skal produseres de kommende årene. Med tanke på populariteten er ikke dette overraskende, men hvis serien skal fungere på sikt så blir det en admirabel oppgave og opprettholde den høye standarden som publikum tidligere har blitt servert.

 

I første sesong (2013) av Orange Is the New Black ble vi introdusert for Piper Chapman (Taylor Schilling); en kvinne i trettiårene som var dømt til en lengre fengselsstraff på grunn av at hun hjalp en venninne, Alex Vause (Laura Prepon), med å smugle narkotika. Vi følger Piper gjennom prosessen med å tilpasse seg sin nye tilværelse, blant en rekke ulike karakterer, over tre høyst vellykkede sesonger.

 

Sesong fire plukker opp tråden direkte fra forrige runde hvor Litchfield-fengslet er i ferd med å bli privatisert. For å bedre økonomien økes mengden med innsatte og de etablerte fangene får en ny og krevende hverdag. Samtidig tilspisses mange gamle konflikter som gjør situasjonen vanskeligere enn noensinne. Piper får en ganske stor utfordring med å reetablere seg på Litchfield i lys av alle de nye karakterene som ikke er klar over hennes bakgrunn og posisjon.

På lik linje med de fleste kritikere og publikum rundt omkring i verden, så har vi i Lyd & Bilde vært henrykte over seriens tre første sesonger. Orange Is the New Black er særdeles forførende underholdning, som på utsøkt vis har klart kombinasjonen av komedie og drama. Historiene, karakterene og skuespillet har vært upåklagelig og etablert serien som en vinner i mylderet av tilgjengelig underholdning. Sesong fire viderefører alle elementer som har vært oppskriften på suksessformelen, men den bærer preg av å gå tom for ideer og konflikter.

 

Sesongen starter lovende, hvor lov og orden må innføres etter den store flukten på slutten av sesong tre, men etter hvert blir serien litt temposvak og vingler for mye fra den ene situasjonen til den andre. Fjerdesesongen bærer preg av å miste fokus på kjernekonfliktene, mens den bruker for mye tid på mindre viktige digresjoner. Og med innførselen av en haug med nye karakterer så vannes hele konseptet for mye ut. Resultatet er at mange av våre kjente og kjære fengselsfugler havner i skyggen. Spesielt savnes vår hovedkarakter, Piper, og vi mister blant annet mye av hennes turbulente forhold til Alex.

 

Når det er sagt så må vi også gi mye skryt til produksjonen, som makter å opprettholde kontinuitet og gjenkjennelighet, ved å beholde nesten samtlige av rollefigurene som har vært med helt fra begynnelsen av serien i 2013. Positivt er det også at Orange Is the New Black fortsatt har beholdt sin identitet og har rikelig med karakterer og konflikter som kan videreutvikles til det bedre utover i serien. Det er viktig å understreke at dette fortsatt er storartet underholdning, og med hele tretten times lange episoder er det selvsagt rom for utvikling/forbedringer. Vi gleder oss dermed til fortsettelsen, og krysser fingrene for at de kommende sesongene også makter å lokke oss til skjermen. Anmeldelsen er basert på sesongens fire første episoder. Fire stjerner.

https://www.youtube.com/watch?v=c6O9rfoz0f8

 

Orange Is the New Black, sesong fire, kan strømmes på Netflix som fortsatt leverer høy kvalitet på den tekniske gjengivelsen av både lyd og bilde. Det er betryggende i en tid hvor det faste formatet er i ferd med å forsvinne fra hyllene til folk flest.