: Déjà vu fra Bourne

Med Bourne-filmene har Greengrass og Damon revitalisert både spion- og actionfilmgenren. For ferde gang trer Matt Damon inn i rollen som den avviste spionen på flukt, Jason Bourne.

REVITALISERING
Filmserien er basert på de tre spionthrillerne til Robert Ludlum. I 2002 pustet regissør Doug Liman, manusforfatterne og Matt Damon, sårt tiltrengt, nytt liv inn i spionfilm- og actiongenren. En stil som ble videreutviklet og foredlet av Paul Greengrass i de to påfølgende filmene. Med omfattende bruk av håndholdt kamera, mer aggressiv klipping, raskere tempo og, ikke minst, adskillig mer realisme og troverdighet i de brutale kampscene.

Filmene ble også kjennetegnet av sin gjennomsyrende realisme, low tech, skitne bakgater, blåmerker og «ekte» vold. Her fikk vi endelig en u-glamorøs antihelt vi kunne heie på. Oppfølgere kom i 2004, 2007, samt spin offen i 2012 med Jeremy Renner i hovedrollen.

Mange filmer har latt seg inspirere av Bournes tilnærming, og kanskje mest av dem alle er James Bond-franchisen som etter introduksjonen av Daniel Craig gikk langt i en «Bournesk» retning.

JAKTEN PÅ EN IDENTITET
Gjennom de to første filmene jaktet Bourne (Matt Damon) på hvem han var. Både navn, identitet, forhistorie og hvorfor han nå var fritt vilt. I den tredje filmen (som er basert på Ludlums siste bok) fikk vi han svar på «alle» spørsmålene og møtte sin «skaper» ansikt til ansikt. Vi hadde nådd forløsningen.

Fjerdefilmen, med Jeremy Renner, baserer seg på en roman fra Van Lustblader, og både Damon og Greengrass uttalte at de ikke ville lage en ny Bourne-film med mindre den andre var med, og manuset var noe de kunne stå inne for.

BOURNE AGAIN?
Så endte det vel med at både Greengrass og Damon fikk «an offer they couldn’t refuse», og med Greengrass i både registolen og som manusforfatter var Bourne født igjen. Men er det den samme Bourne, eller har serien forandret seg?

Grunnelementene er hovedsakelig beholdt i Jason Bourne, fortsatt er den brutale realismen tungt tilstede, Matt Damon er fortsatt den mest ordinære nabogutten man kan tenke seg, han operer som en ensom ulv og må kjempe Davids kamp mot Goliat.

Men, et nytt, delvis forstyrrende, element har sneket seg inn og nærmest tatt hovedrollen i fra Damon – det altoverskyggende overvåkingssamfunnet.

FRA LOW TIL HIGH TECH
Bourne var fra starten av en agent som opererte fullstendig på egenhånd, avskåret fra CIAs enorme apparat og med den enkleste teknologi til å bistå ham. Riktignok har hans formidable motstander, CIA, alltid hatt den fremste teknologi og et verdensomspennende nettverk for å nedkjempe Bourne – men teknologien har hele tiden spilt annenfiolin. I årets film er den blitt det drivende elementet.

Fra Bourne «gjenoppstår» under opptøyene i Athen, i det han blir kontaktet av Nicky Parsons (Julia Stiles), er CIA tilstede med livefeed overalt, og kan når som helst koble seg inn på ethvert kamera, mikrofon og satellitt for å forfølge dem hver centimeter.

Slik fortsetter det filmen igjennom, der hovedrollen nærmest overtas av kontrollrommet til CIA i Langley, der toppsjefen (Tommy Lee Jones) og hans dataansvarlige (Alicia Vikander) nærmest spiller et avansert dataspill. Lite i tråd med seriens jordnære tilnærming. Noe som sannsynligvis kan forklares med at de denne gangen stått uten Ludlums bøker som rettesnor, og har kunnet dikte fritt.

SKVISE SITRONEN
I og med at «alle» hemmeligheter ble avslørt i tredjefilmen, hva er det da igjen for Bourne å oppdage/avsløre? Jo, Parsons kommer til ham med hackede dokumenter som viser at CIA er i gang med et nytt hemmelig «sort» prosjekt tilsvarende det Bourne en gang opererte under. Nå blir det en kamp mot klokken for å stoppe Bourne innen han klarer å laste opp filene på Internett.

Det kan i og for seg forstås at man har forsøkt å bringe noe nytt til serien, for her sitter vi veldig igjen med følelsen av at «dette har vi sett før». Jason Bourne springer igjennom folkemasser, jages av en ufattelig overmakt, kommer seg unna i siste liten og ligger kontinuerlig et (smartere) hestehode foran CIA og deres lakeier.

Med CIA i hælene, eller mer korrekt, i «skyene», forfølger kameraet Bourne i et heseblesende tempo med utstrakt bruk av håndholdt kamera. Noe som er tøft og effektivt, men også kan bli litt for mye av det gode. Når vi ikke lenger får med oss hva som skjer så er det på tide å la kameraet stå litt mer i ro og redusere på den utstrakte klippingen.

Samtidig er det, i kjent stil intern uenighet innenfor CIA angående hvordan problemet Bourne skal håndteres. Noe som denne gangen fremkommer i konflikten mellom toppsjefen (en glimrende Tommy Lee Jones) og hans relativt ferske dataekspert (Alicia Vikander). Vikander ser, selvsagt, tingene langt klarere enn sin meget erfarne sjef, og forsøker seg på dobbeltspill – ikke minst for å fremme sin egen karriere. Den ellers usedvanlig dyktige Vikander fremstår her litt i overkant snerpete og stram, hele filmen igjennom med ett eneste ansiktsuttrykk. Vi får skylde på dårlig instruksjon og stereotypier i manuset.

FORTSETTELSE FØLGER?
Om sitronen plottmessig skvises noget, så tas det også litt for mange lettvinte løsninger og snarveier for at Bourne skal nå sine mål. Svært mange tilfeldigheter som plutselig ligger foran ham gjør at han kommer ut på topp – men la nå det ligge, det er fortsatt en fornøyelse å se Damon som den hardtslående og særdeles handlekraftige eks-agenten.

Mye er kjent og tilnærmet repetitivt, men nå skal det sies at dette var jo noe vi til gangs satte stor pris på i de foregående filmene. Actionmessig har de toppet femtefilmen med en biljaktscene i down town Las Vegas som vil få pacemakeren din til å hoppe over ett hakk eller to. Alt i alt, fortsatt solid action med høy underholdningsverdi, men til tross for at det åpenbart legges opp til en oppfølger er vi ikke så sikker på at det er en god idé, til dét har serien nå blitt for repetitiv. 4 stjerner.

4K-discen bringer frem usedvanlige detaljer i bildet. Her kan man virkelig sen enhver rynke i ansiktet til Lee Jones, og enhver pore i huden til Damon. Skremmende bra! Lydsporet (dts X) er også en referansefilm verdig, fullt trøkk i de heftigste actionscenene, men alltid krystallklar og detaljert tale. Bonusmateriellet består av 7 minidokumentarer der vi blant annet ser nærmere på den heftige biljaktscenen i Las Vegas, Athen og Damon tilbake i rollen. Vi savner en helhetlig bakomfilm samt kommentarspor.