: Inglourious Basterds

Tarantino er endelig tilbake der han hører hjemme, med absurd crazyvold akkompagnert av en herlig historie. Vi befinner oss i et naziokkupert Frankrike under andre ver- denskrig, og amerikanerne er fast bestemt på at den beste måten å endre krigen på er å bryte ned moralen til de tyske troppene. Dermed settes en gruppe halvveis geriljasoldater inn, en svært så broget gjeng ledet an av Brad Pitt som løytnant Aldo Raine. Sammen med den tyske dobbeltagenten Bridget von Hammersmark (Diane Kruger) legger de at absurd plott for å ta livet av Der Führer. Men midt i all naziskalperingen (bokstavlig talt!) befinner den hevntørstige jøden Shosanna (Mélanie Lau- rent) seg. Etter at hele familien hennes ble utryddet av ”jøde-jegeren” Hans Landa (Golden Globe-vinner Chris- toph Waltz) har hun hele tiden ventet på blodhevn.

For å være helt ærlig, så mener vi at Inglourious Bas- terds er Tarantinos første film det er verdt å skrive hjem om siden Kill Bill 1, ikke at han har laget en haug med drittfilmer, men ingen har vært i nærheten av Pulp Fic- tion – inntil nå. Basterds har alt man kan forvente seg av en komplett Tarantino-film. Et komplett og uangripelig manusskript, fantastisk foto og musikk, en mer enn vel- lykket casting (der det er en skremmende god Christoph Waltz som virkelig stjeler rampelyset) og en svært stødig regi og klipp. Det later som om det aldri er tvil om hvor Tarantino vil, han nøler ikke, ei heller kaster bort tiden med unødige avsporinger; han har en historie han skal fortelle, og han vet hvordan – i tillegg krydrer han den med herlig ”gladvold”.

Tarantino er en mester i å blande stilgenre, og komme unna med det; bare se på hvor fantastisk forskjellig første scene er fra resten av filmen. Her får vi en vakker intro, som gir en klar hyllest til hans store helt, Sergio Leone, med musikken og det hele. Deretter girer han opp tem- poet og blander uhemmet thriller, gladvold, komedie og action – og vi følger gladelig med, selv når han splatter sine tegnserietekster utover hele skjermen. En umiddelbar klas- siker med svært sterke skuespillerprestasjoner, og en av fjorårets absolutt høydepunkt – seks stjerner!

Både lyd- (DTS HD) og billedkvaliteten på BD-utgivel- sen er av svært god karakter, men ikke helt i toppsjiktet. Som bonusgave gir Tarantino oss bl.a. en minidokumen- tar som tar et blikk på den opprinnelige Inglorious Bas- tards, tre utelatte scener, et lengre intervju med ham selv og Pitt, stills og intervju med Rod Taylor. Tilfredsstillende, men langt fra hva vi forventer/forlanger fra Quentin.