: Indiana Jones: The Complete Adventures

Med Star Wars ble Harrison Ford verdenskjent, men det er og blir som professoren med en særegen interesse for arkeologi og fantastiske eventyr som har blitt hans merkerolle. Med Steven Spielberg i regisstolen og George Lucas som produsent har de laget en eventyrserie som evner å underholde og fascinere så vel den yngre som den eldre garde. Og Mr. Ford er, med sitt steinansikt og tørrvittige replikker, et funn i hovedrollen. Det er nå 31 år siden Raiders of the Lost Ark hadde premiere.

Indiana Jones and the Raiders of the Lost Ark
Dette er den første, laget i 1981, så år er gått, det synes på tempoet i actionscenene også, selv om det gikk kvikt for seg også den gang. Spielberg er for dreven til først å presentere oss for arkeologiprofessor Harrison Ford som foreleser på universitetet, nei han legger inn en søramerikansk jungelsekvens som den gang (og nå) tok pusten fra alle. Slemme indianere med piler, skumle, uventede feller, motbydelig kryp av diverse slag står mellom ham og den gyldne skulptur han ikke får tak i.

Etterpå møter vi professoren, året er 1936, og noen har snappet opp en melding om at Hitler har sendt arkeologer til Kairo; de er på spor etter selveste paktens ark. For Jones går omveien dit via Nepal der han plukker opp gamlekjæresten som driver bar og har en del av nøkkelen til mysteriet, parallelt er store deler av den tyske hær på jakt etter arken. Absolutt helt usannsynlig drives historien fremover i non-stop tempo. Godtar man det som vises blir dette en meget underholdende aften. Hvis ikke er vrøvlet morsomt like fullt.  Helt til slutt tar gudene makten fullstendig – også over Spielberg. Seks stjerner.

Indiana Jones and the Temple of Doom
Samarbeidet mellom Hollywoods to største lekegutter Steven Spielberg og George Lucas om eventyrarkeologen Indiana Jones fortsatte altså her, og det var produsent Lucas som i følge ekstramaterialet bestemte at film nummer to skulle være dystrere i tonen. Det burde han ikke gjort.

Men det begynner muntert, i en scene fra Shanghai der Kate Capshaw synger Anything Goes. Det smeller friskt fra maskingevær, Indy blir forgiftet, hvite og svarte ballonger faller til jorden. Men dette er også filmens beste del. Etterpå faller Indiana, en guttepjokk og sangerinnen ned fra et fly over India. Fra en fattig landsby er stjålet en hellig sten, og trekløveret sendes ut for å redde den og landsbyen.  De ender opp i et slott besatt av onde stammer som driver menneskeofring i stor stil, legger barn på rist for å brenne dem over en vulkan og river ut hjerter. Ufyselighetene bare øker på til de grader at vi ikke synes det er noen grunn til å bli utsatt for så mye skrekk i det som skal være en underholdende familiefilm. I ekstramaterialet forsøker Lucas og Spielberg å unnskylde hva de har gjort. Fire stjerner.

Indiana Jones and the Last Crusade
Mens handlingen i film nummer to foregår noen år før historien om den forsvunne arken, er vi nå tilbake til i førkrigstiden med Hitler-Tysklands hær som hovedmotstander. Målet for jakten er den hellige gral, skålen som det sies at Jesus drakk av under den siste nattverden. Legendene forteller at den som drikker av skålen får evig liv.

Først og fremst er dette en film hvor leken og humoren kommer inn i historien om Indiana Jones helt fra begynnelsen der vi møter River Phoenix som den unge Indiana, besatt av arkeologi han også. Når vi møter Indiana som voksen får vi også vite at han hadde en far som er arkeolog, og under jakten på den hellige gral er blitt bortført. På leting etter far og gral ender Indiana i Venezia der også tyskerne leter etter spor, kart og dokumenter under en gammel kirke. Så går jakten videre til Østerrike der far Sean Connery frigis. Fra da preges filmen av et ubetalelig samspill mellom den klossete bibliotekaren Connery og den uslåelige superhelten Harrison Ford. Også manussiden har sine topper, for eksempel der Hitler skriver autografen sin i dagboken til Indiana. Her har man brukt fantasi overalt, og det skjer ting hele veien, med humor.

Alt selvfølgelig bare usannsynlig overdrevet og tullete, men gjennomført morsomt og glitrende underholdende. Og selv om tittelen lyder The Last Crusade, noe siste korstog ble det altså ikke. Fem stjerner.

Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike
Konseptet Indiana Jones virker ganske slitent og oppbrukt denne gangen, ikke bare fordi Ford er blitt mye eldre siden sist vi så ham i rollen. Likevel, åpningen er morsom og setter håp om noe som kunne blitt bedre. Året er 1957, vi er i Nevada der hæren på et hemmelig felt prøvesprenger atombomber. Indy havner selvfølgelig midt i sentrum…

Vi er midt i den kalde krigen med kommunistforfølgelse, og hovedfienden er da også en sovjetisk hæravdeling med Cate Blanchett som uhyre farlig leder med blankt sverd. Etterpå går turen til Sør-Amerika der hun kjemper for makten over en krystallhodeskalle som russerne mener tilføre menneske utømmelig kunnskap. Alt ender selvfølgelig i skrekk og gru for den vakre russiske fienden.

I forrige film hadde professor Indy følge med sin far, spilt av Sean Connery. Nå er far død, etter hvert får han riktignok følge av gamlekjæresten og hennes voksne sønn, pluss John Hurt, en professor som er blitt gal av hodeskallens makt. Men som personer er de ganske kjedelig uttegnet fra manusforfatteren, selv om den unge mannen er laget som en slags Marlon Brando-kopi fra femtitallet. Her er selvfølgelig også mange henvisninger og prat om arkeologiske spissfindigheter av eventyrlig slag, masse action gjennom jungelen og hele tiden ekle truende kryp av forskjellig slag. Farer truer rundt hver busk, ferden går nedover mektige fossefall, indianere skyter med giftpiler, og en hel tempelverden beveger seg i alle sammenføyninger bare man beveger på en enkel stein i muren. Underholdende og spennende hele veien uten stopp, men tidvis uoriginalt og etter hvert anmassende. Men bevares, litt av et eventyr slik det skal være fra Hollywoods største eventyrgutter. Vi gir fire stjerner.

Lenge har vi måttet vente på Indiana Jones inntreden i den blåstrålede verden, men når han først kommer er det til gangs! Både lyd- og billedkvaliteten er meget tilfredsstillende, bortsett fra et noe soft bilde på Raiders… så får de andre tre full score. Lydsporet (dts-HD) er detaljert og saftig. Også på bonusfronten har Spielberg og Co flesket til med bl.a. fyldige bakomfilmer fra alle filmene (som er det av størst interesse!), minidokumentarer om alt fra effektene og stunts, kvinnene, locations, den ikoniske musikken, venner og fiender, samt trailers og teasers. Det eneste vi savner er kommentarspor fra Spielberg (noe han dessverre aldri lager).