anmeldelse: I Am the Night, sesong 1

Patty Jenkins (Wonder Woman) har regissert to av episodene i denne miniserien som er basert på den utrolige selvbiografien «One Day She’ll Darken» til virkelighetens «Pat»/Fauna Hodel (India Eisley). Vi inviteres inn i en av USA mest sjokkerende drapsgåter.

Sparks, Nevada 1965. Den 16-årige mulatten Pat lever alene med sin mor, uten anelse hvem sin hvite far er. Som halvt hvit/halvt sort opplever hun daglig rasisme på kroppen, både fra hvite og fargede. Hennes nevrotiske mor har hun er turbulent forhold til, og hun drømmer om et bedre liv med kjæresten.

Los Angeles. Jay Singletary (Chris Pine) hadde en suksessfull journalistkarriere i LA Times, inntil han (i 1949) gikk på trynet i en sak der han anklaget en av byens samfunnspilarer for snusk med en illegal abortklinikk. Den anklagede, Dr. George Hodel, gikk til motangrep og fikk saken kjent død og maktesløs. Jay, og flere kollegaer, mistet jobben. Nå (1965) jobber han som frilanser med å skaffe snuskreportasjer, og bilder, til aviser – mens han drukner i selvmedlidenhet og seriøst vurderer å ende sine dager. Så ringer «moren» til Pat.

Etter en frontalkollisjon med sin tungt alkoholiserte adoptivmor klarer Pat å snuse opp sin fødselsattest, og virkelige navn, Fauna Hodel. Deretter bærer det av gårde til morfar, George (Jefferson Mays), i forjettede Los Angels – men mottakelsen blir slettes ikke som forventet.

Miniserien bretter ut en av de mest omtalte massedrapssakene i USAs historie, der mye fortsatt er uklart og uavklart. Essensen er at man med den rette posisjonen (høyt på strå), nok penger og de rette kontaktene, kan komme deg unna med nærmest hva som helst. Det er i en slik boble George Hodel lever.

I det Fauna og Jay avdekker mer og mer av den bisarre saken kommer de også innpå det brutale Black Dahlia-drapet, tidligere filmatisert med Scarlett Johansson, Josh Hartnett og Hillary Swank i hovedrollene. Det hele er nærmest en historie for utrolig til å være sann.

Serieskaperne har gjort en imponerende jobb med å gjenskape USA anno 1960-tallet, ned til minste detalj. Gjennomført, solid og det ser virkelig lekkert ut i det vi tas tilbake til en svunnen tid, med glamour på overflaten og dritt bak de vakre kulissene.

Redaktøren til Singletary fremstå i overkant karikert og stereotyp, for øvrig byr I Am the Night på et troverdig rollegalleri og en særdeles fascinerende historie, der ikke minst India Eisley imponerer i den komplekse rollen som Fauna. Liten, vever, sart og søkende, men med en utrolig tilstedeværelse på skjermen – en rolle hun virkelig vokser inn i. Også Pine gjør en solid rolle som den livstrøtte journalisten som igjen lukter blod. Godt å se ham i noe annet enn endeløse actionfilmer. I tillegg får vi et gledelig gjensyn med Connie Nielsen som dekadent, fordrukken, diva. En dansk nasjonalskatt!

En herlig uhyggelig stemning gjennomsyrer I Am the Night, der solide skuespillere og et intrikat plott suger oss inn i malstrømmen av en handling. Tidvis tar serien noen litt for enkle vendinger og Singletary fremstår noget oppkonstruert. Alt i alt en spennende og elegant serie som det er lett å la seg rive med av. 5 svake stjerner.

Anmeldelsen er basert på alle episodene. Billedkvaliteten fra HBO er skuffende, med et altfor soft bilde, dårlig dybdeskarphet og for mye støy – noe som, dessverre, er relativt vanlig fra HBO. Milevis unne 4K-kvaliteten man kan få fra Netflix. Lydsporet gir en tilfredsstillende surroundmiks. PS! I Am the Night er også tilgjengelig hos C Mores Series.